Statsråd Sylvi Listhaug (t.v.) besøker Åskollen Bo og servicesenter hvor hun møter deltaker Bauty Avwuri Imide (nr. tre f.h.) fra Nigeria i tiltaket: "Språk og livsglede hånd i hånd" i mai.
NTB scanpix
Fersk rapport: må endre politikk for å få flere asylsøkere i jobb
I likhet med andre europeiske land mottok Norge i fjor et stort antall asylsøkere, og bosettingstallene forventes å bli høye i årene som kommer. Utfordringer knyttet til integrering i det norske arbeidsmarkedet er bakgrunnen for den tredje rapporten i serien «Søkelys på arbeidslivet», utarbeidet av Institutt for Samfunnsforskning, som ble publisert torsdag 22. september.
Blant hovedkonklusjonene i rapporten er at «ikke-europeiske flyktninger har hatt store problemer med å oppnå høy sysselsetting, og at mange derfor har blitt avhengige av helserelaterte trygdeytelser.»
– Med ambisjon om å oppnå sysselsettingsrater i nærheten av det vi observerer for norskfødte, følger behov for politikkendringer, skriver rapportforfatterne Bernt Bratsberg, Oddbjørn Raaum og Knut Røed.
Rapporten kommer kun to dager etter at Cappelen-utvalget presenterte sin vurdering av den norske lønnsdannelsen, hvor ett av få punkter der utvalget var samstemt var da Venstre-utspillet om at det vil være enklere å inkludere flere i arbeidsmarkedet om det åpnes for å gi lavere lønninger til asylsøkere skulle vurderes. Anbefalingen var et klart og tydelig «nei».
I rapporten fra Institutt for Samfunnsforskning skriver forfatterne Bernt Bratsberg, Oddbjørn Raaum og Knut Røed at «vi må erkjenne at mange vil ha problemer med fullt ut å matche produktivitetskravene i norsk arbeidsliv, og dermed vil ha behov for varig bistand for å holde seg i arbeidslivet.»
– Kvalifisering vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig til at arbeidsgivere er villige til å betale markedslønn. Dette kan tilsi at det sosiale sikkerhetsnettet for denne gruppen dreies mer mot støtte til fortsatt arbeidsmarkedsdeltakelse framfor ren inntektssikring, for eksempel gjennom bruk av lønnstilskudd og mer fleksible kombinasjoner av arbeid og trygd.
Forskerne som har utarbeidet rapporten har fulgt årlige innstrømningskohorter av ikke-europeiske flyktninger og familieinnvandrere som ble bosatt i årene 1992 til 2015.
– Vi har valgt å studere denne gruppen, dels fordi de utgjør hovedtyngden av innvandrere fra lavinntektsland utenfor Europa som har ankommet de siste 20 årene, og dels fordi de sannsynligvis representerer den del av våre historiske erfaringer som ligger tettest opp til de utfordringene vi nå må forvente å møte i kjølvannet av fjorårets flyktningestrøm fra Midtøsten, skrives det i rapporten.
