Statsminister Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) står foran en vanskelig oppgave når de skal i forhandlinger med KrF og Venstre for å få flertall for sitt statsbudsjett for 2017.

Foto
Heiko Junge / NTB scanpix
 
 

 

Fastlåst klimastrid før budsjettforhandlinger

Publisert: 13. oktober 2016 kl 08.46
Oppdatert: 13. oktober 2016 kl 08.46

– Jeg synes Siv og Erna har vært befriende klare på at dette er så langt vi kan gå, sier Frps finanspolitiker Roy Steffensen til NTB om regjeringens bilavgiftspakke.

Alt tyder på at forslaget om flat CO2-avgift kommer på bordet når budsjettforhandlingene starter 1. november, selv om Venstre hittil i år ikke har fått gehør for dette.

– Vi er åpne for å se på ulike løsninger, men de som blir hardest rammet av en slik avgift, er fiskeri og landbruk. Det er et veldig dårlig utgangspunkt å gå inn i forhandlingene på, sier Steffensen.

Venstre ser for seg kompensasjon til dem som blir hardest rammet.

– Vi har alltid vært for en flat CO2-avgift med kompenserende tiltak sektor for sektor, sier partileder Trine Skei Grande til NTB.

– Står seg godt

I regjeringens budsjettforslag økes veibruksavgiften på bensin med 15 øre og diesel med 35 øre per liter. Samtidig foreslås bompengekutt, økt pendlerfradrag og redusert årsavgift.

Venstre foreslo i sitt alternative budsjett i fjor en flat CO2-avgift på 500 kroner per tonn. Noe lignende kan komme i år. Det er noe over dagens nivå på 420 kroner per tonn for bensin og autodiesel og vil kunne gi en marginal økning i pumpeprisen.

Men for Frp er det viktig at bilistene ikke må betale noe mer enn det regjeringen foreslår.

– Vi har lansert en pakke vi mener står seg veldig godt. Den henger godt sammen. Ved å redusere det vi har foreslått på bompenger eller pendlerfradrag, vil det igjen bli distriktene som taper på den profilen Venstre vil ha, frykter Steffensen.

Lunken til CO2-fond

Samtidig ser Grande «store utfordringer» ved forslaget fra miljøstiftelsen Zero og NHO om et CO2-fond, som skal benyttes til et skifte til teknologi for en mer klimavennlig transport.

– Jeg skjønner at næringslivet er for en slik løsning, men en stor pott med penger er ikke målrettet nok og vil ikke nødvendigvis føre til lavere klimautslipp, sier hun.

EU har bedt Norge kutte utslippene med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030 innen transport, jordbruk, avfall og bygg.

Men framskrivningene i budsjettet viser at utslippene ikke vil gå ned med mer enn 2,1 prosent i perioden.

Åpen krangel

Finansminister Siv Jensen (Frp) mener Norge har en høy CO2-avgift og minner om at regjeringen øker CO2-avgiften på mineralolje og HFK- og PFK-gasser i budsjettet.

– Skulle vi gjort en kraftig økning i CO2-avgiften, kunne vi sagt takk og farvel til store deler av vårt næringsliv, sa Jensen til NTB da budsjettet ble lagt fram.

I helgen skrev hun i en epost til VG at KrF og Venstre gjennom tre år med budsjettforhandlinger har fått gjennomslag for å øke energi- og miljørelaterte avgifter med hele 3,1 milliarder kroner.

Venstre svarte med å hevde at partiet tilbød Frp og Høyre skatte- og avgiftskutt på 9,2 milliarder kroner for å få til et grønt skatteskifte, men at Frp ikke var interessert.

 

Saken fortsetter under annonsen