Fremtidens arbeidsliv: Faste ansattelser må forbli normen

Det er ikke nødvendigvis at ny teknologi stikker av med jobbene som bekymrer regjeringen og næringslivet, men farten frafallet skjer i - eller kan komme til å skje i. 

Det kom frem under et frokostmøte arrangert av den liberale tenketanken Civita i samarbeid med Econa onsdag. 

– Etablerte strukturer brytes ned veldig raskt nå, startet statssekretær for høyre i arbeids- og sosialdepartementet, Christl Kvam. Hun åpnet med et eksempel fra Sverige.

Mens Volvo ble solgt til Kina for 1,3 milliarder og hadde oppunder 30.000 ansatte, ble dataspillet Minecraft med sine 39 ansatte solgt året etter for 2,4 milliarder kroner.

Statssekretæren har med sin bakgrunn både som leder i Akademikerne og NHO-direktør i Oppland, god innsikt i utfordringene for arbeidslivet. Hun peker på at delingsselskapene ikke bare skaper trøbbel.

I vår møtte hun representanter fra Uber. De kunne fortelle at delingsselskapene at 25 prosent av Uber-sjåførene i Paris kom direkte fra arbeidsledighet.

– De klarer altså å hente ut restarbeidskraft. Dette er noe som partene i arbeidslivet ikke har klart før, sier hun.

For regjerigen er det viktig å verne om trepartssamarbeidet og motarbeide en for svak tilknytning til arbeidslivet, samidig som man åpner for mer fleksibilitet.

– Jeg opplever at det legges mye mer krefter i å bevare det man har uavhengig av om kartet passer med terrenget. Resultatet kan være at flere og flere etablerer seg på utsiden av det etablerte arbeidslivet fordi de gamle kartene ikke passer lenger, sier hun.

I februar 2017 skal et utvalg levere sin rapport om hvilke effekter delingsøkonomien kan få for norsk økonomi.

LO-økonom Stein Reegård tror det er et spørsmål om mestring, tillit og sosial kapital. For han er det viktig at delingsøkonomien ikke ødelegger for "juvelen" i samfunnet: den norske modellen for lønnsdannelse.

– Det er en grunn til at vi har lavere ledighet enn det som er vanlig i andre land. Og det er at vi håndterer lønnsdannelsen bedre, sier han.

Et regnestykke Reegård har utført viser at dersom Norge hadde hatt samme nivå på arbeidsledigheten som snittet i Europa, ville rundt 150.000 flere vært uten arbeid enn i dag. Hvis vi hadde hatt samme ledighet som i de mest utfordrede landene, ville ledigheten vært på 700.000 flere.

Det at Norge fortsatt har fast ansettelse som en hovedregel i arbeidsmarkedet, var det ingen i debatten som ville utfordre. FAFO-tall har pekt på at om lag 92 prosent har en tett tilknytning til arbeidslivet. Men NHOs Kristina Jullum Hagen mente at dersom dette tallet utfordres litt, vil det ikke skade den norske modellen. Poenget er at tallene for midlertidige og frilansere fortsatt er svært lavt i Norge.

En Menon-rapport utført for NHO har vist at den typiske selvstendige arbeidstakeren i Norge er en mann i slutten av femtiårene. Det mentale bildet er av en professor med fast jobb som tar oppdrag på si, heller enn den unge nyutdannende budsyklisten.

Et spørsmål fra salen pekte på hvorvidt lavere tilknytningsgrad i arbeidslivet medfører store uante kostnader for samfunnet. Er det slik at det kreves en kritisk masse av fast ansatte med erfaring for å skape et innovativt samfunn, all den tid de beste gründerne ofte kommer fra gode jobber hvor de har lært et fag grundig?

Her var både regjeringens representant og LO på linje. Det er viktig at faste ansattelser forblir hovednormen, kom det fra begge.