En støttespiller for den nye fredsavtalen deltar i en demonstrasjon i Bogotá.
John Vizcaino / Reuters / NTB scanpix
FARC og Colombia signerer ny fredsavtale
Begge partene bekrefter tirsdag at avtalen de ble enige om tidligere i måneden, nå skal skrives under på. Avtalen signeres klokken 11 lokal tid på Colón teater i Colombias hovedstad Bogotá.
– Delegater fra regjeringen og FARC har kommet til enighet om en endelig avtale, som skal stoppe konflikten og skape stabilitet og varig fred, heter det i uttalelsen fra forhandlerne.
FARC-ledere ankom mandag Bogotá for å signere avtalen.
Ingen folkeavstemning
Ifølge en tidligere uttalelse fra partene inneholder den nye avtalen endringer, presiseringer og forslag «fra et bredt spekter av samfunnet».
Når avtalen er signert, sendes den til godkjenning i nasjonalforsamlingen. Det var ventet at den nye fredsavtalen som ble inngått 12. november, ville bli sendt til nasjonalforsamlingen i stedet for å bli lagt fram for en ny folkeavstemning.
Den første fredsavtalen med FARC ble forkastet i en folkeavstemning 2. oktober, få dager før Manuel Santos ble tildelt Nobels fredspris. Partene gjenopptok forhandlingene om en fredsavtale i slutten av oktober.
Motstand
Tidligere president Alvaro Uribe, som ledet motstanden mot den opprinnelige avtalen, vil ikke godta den reviderte fredsavtalen, opplyste han etter et møte med president Juan Manuel Santos mandag kveld.
– Vi krevde endringer i avtalen mellom regjeringen og FARC, og regjeringen motsatte seg disse endringene på vesentlige punkter, sa Uribe til pressen etter møtet.
Opposisjonen mener at den reviderte avtalen kun er en omarbeidet versjon av den første, mens den colombianske regjeringen mener at avtalen inneholder endringer på 56 av de 57 punktene som opposisjonen har hatt innvendinger mot.
Langvarig prosess
FARC og regjeringen har forhandlet i flere år for å komme fram til en avtale som skal gjøre slutt på over et halvt århundre med væpnet konflikt i landet.
Over 220.000 mennesker er drept i borgerkrigen, og seks millioner er drevet på flukt.
Norge har sammen med Cuba vært tilretteleggere for forhandlingene som så ut til å ha blitt kronet med seier tidligere i høst, før prosessen fikk et skudd for baugen i folkeavstemningen.
-
Den venstreorienterte geriljabevegelsen Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) grep til våpen i 1964 med krav om jordreformer og sosial rettferdighet.
-
I oktober 2012 møttes FARC og utsendinger fra regjeringen i Hurdal i Norge. Noen uker senere ble fredsforhandlinger innledet i Havanna med Norge og Cuba som tilretteleggere.
-
I august 2016 kunngjorde partene at de var enige om en fredsavtale. Avtalen ble først forkastet i en folkeavstemning i oktober, men en reforhandlet avtale kom på plass i november.
-
I avtalen forplikter myndighetene seg til å gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og styrke innsatsen i fattige deler av landet. Ofre for konflikten skal få kompensasjon.
-
FARC har i tråd med avtale gitt fra seg våpnene og medlemmer som tilstår forbrytelser, slipper med samfunnstjeneste.
-
FARC er også anerkjent som politisk parti og sikres representanter både i underhuset og senatet fram til 2026.
-
Den 52 år lange borgerkrigen kostet over 220.000 mennesker livet og tvang 6 millioner på flukt.
-
En mindre geriljagruppe, Ejército de Liberación Nacional (ELN), har også vært i samtaler med regjeringen, men disse har så langt ikke resultert i en fredsavtale.
(Kilde: NTB)
