HBO-serien Game of Thrones er kanskje verdens aller mest populære TV-serie. Det resulterer i stort engasjement i fanskaren.
HBO
Fans med fantasi
Er zombieapokalypsen i «The Walking Dead» forårsaket av Heisenbergs blå metamfetamin fra «Breaking Bad»? Dette spørsmålet diskuteres heftig på sosiale medier og i internettforum. I en parallell-virtuell verden spinnes det videre på handlingene i kjente tv-serier. Fansen dikter, diskuterer hva de tror vil komme til å skje i neste episode eller leter etter underliggende symbolisme.
Handler «Game of Thrones» egentlig om klimaforandringene, eller tar serien utgangspunkt i et post-apokalyptisk scenario? Er Meagan, Don Drapers andre kone i «Mad Men», egentlig Sharon Tate Polanski? Denne teorien tok av etter at rollefiguren Meagan Draper ble observert iført en hvit t-skjorte med rød stjerne. Den er nemlig prikk lik en t-skjorte som skuespilleren som ble drept av Manson-sekten, har på seg i et ikonisk mykpornografisk fotografi.
Fanteori = merverdi
Siden begynnelsen av 2000-tallet har det kvalitetsbevisste publikum trykket tv-serien til sitt bryst. Dermed konsentrerer også mye av samtidens fanfiksjon og -teorier seg om serier. Fanfiksjon er tekster skrevet av seerne, som dikter videre på handling og karakterer, mens fanteorier er rykter og spekulasjoner om hva som kommer til å skje.
– Når fansen lager sine egne teorier øker det etter min mening verdien av en serie, sier Sigurd Vik i NRK P3s Filmpolitiet.
Det er naturlig nok de største seriene som blir mest diskutert av fansen. Særlig har fantasy- og sci-fi-serier en tendens til å sette hodene i kok. Vik tror det handler om at fantasirike verdener trigger viljen og lysten til å spinne videre på historiene. Et eksempel er universet i fantasy-serien «Game of Thrones», som er svært omfattende, og rikt på geografi, folk, språk og historie.
– De tradisjonelle tankene om hva som er logisk og ikke, rives ned. Spillerommet blir større og det blir morsommere å fantasere videre på historien, sier Vik.
R+L=J
En av de mest populære fan-
teoriene finner vi i, nettopp, «Game of Thrones». Den handler om hvem som er den egentlige tronarvingen på kontinentet Westeros. Siden plottet dreier seg rundt kampen om tronen, er denne teorien, naturlig nok, utbredt.
Fansen kaller den «R+L=J», kort for Rhaegar + Lyanna = Jon, og den går ut på at bastarden Jon Snow egentlig er den tidligere kong Rhaegar Targaryens sønn. Teorien markerte seg tidlig som en av de mest overbevisende, og oppmerksomme fans kunne melde om at initialene R og L var skåret inn i en påle i en scene i fjerde episode i første sesong. Om teorien tidlig nådde serieskapernes oppmerksomhet, eller om det var serieskaperne selv som satt i gang ryktene, vites ikke. Mot avslutningen av sesong seks, den siste i rekken, fikk fansen delvis svar. Den ble endelig bekreftet da serieleverandøren HBO senere la ut et familiekart. Slik kommuniserer serieskaperne med seerne, også utover de regulære episodene.
Skaperne av «Game of Thrones» har lagt inn flere små vink til fansen. Mange ventet i spenning på en figur som opptrer i bokserien, som tv-serien er basert på, nemlig Lady Stoneheart. I det øyeblikket det ble klart at denne figuren ikke kom til å dukke opp på skjermen, stilte en av de andre karakterene seg opp og urinerte.
– Mange leste det som at serieskaperne «pisset på» fansens håp om at Lady Stoneheart skulle dukke opp, sier Filmpolitiets Sigurd Vik.
Mange «fanteorier» har dukket opp ettersom historien til The Walking Dead utvikler seg. (Foto: Gene Page/AMC)
«Bare en drøm»
Vik mener det å teoretisere rundt en serie ikke er ulikt det som skjer når vi leser en kriminalroman eller ser krim på tv.
– Vi får lyst til å finne ut hvem morderen er. Det handler om å løse puslespillet, sier han.
I så måte inviterer HBO sin nye serie «The Night Of» til diskusjon om hvem den skyldige kan være. Serien tar utgangspunkt i at en ung amerikansk-pakistansk mann blir siktet for et drap det ser ut til å være overtydelig at han begikk. Men er det så sikkert? Her er det flust av materiale for konspiratoriske seere.
Noen teorier dukker oftere opp enn andre. En teori som gjerne dukker opp i forbindelse med serier der handlingen foregår i en verden løsrevet fra den vi kjenner, er at alt egentlig foregår i fremtiden. Teorien om at hovedpersonen til slutt vil «våkne opp, og innse at alt bare var en drøm», er også vanlig. Mange tror eksempelvis at alt som skjer i serien «The Walking Dead», egentlig bare er hovedpersonens lange drøm.
Vik mener at fanspekulasjoner kan gjøre serier og filmer bedre enn de er, særlig når det oppstår logiske brister. Skaperne av «James Bond», for eksempel, har et problem når skuespillerne stadig må byttes ut.
– En kjent teori går ut på at 007 bare er et nummer, altså ikke én person. Dermed kan 007-ene spilt av Pierce Brosnan og Sean Connery leve parallelt, og man får ikke lenger dette logiske problemet, sier Vik.
For Vik kan teoriene hjelpe ham ut av vanskelige tidsreiseparadokser på film. Hvis hodet gjør for vondt, kan han lage en teori og, vips, så aksepterer han det hele.
Kanskje hjelper også fanfiksjon og -teorier på i den ørkenen som gjerne følger etter siste episode, eller særlig etter en sesongavslutning.
– Folk som liker fiksjonsserier er glad i virkelighetsflukt. Det handler om å ta flukten til artigere og bedre steder, sier Vik.
Serieformatet
Gry Cecilie Rustad, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, er enig i at fantastiske verdener og mysterier genererer mest fanspekulasjon.
– Ta første sesong av «True Detective». Hele internett forsøkte å finne morderen. Se så på en annen stor og kjent krimserie som «The Wire». Det var «ingen» spekulasjoner rundt den. Det er gjerne de seriene som er litt mystiske og plotdrevne som skaper spekulasjoner. Det handler også om hvem som ser på og hvordan de ser serien, sier hun.
Rustad, som er en av Norges fremste eksperter på tv-serier, tror serieformatet inviterer til å lage egne teorier og plotlinjer.
– Når Netflix slapp alle episodene til «Stranger Things», så folk serien på forskjellig tidspunkt. Derfor skapte det ikke like mye felles diskusjon og engasjement. HBOs modell er å slippe en episode hver uke. Det tror jeg er lurt, fordi det skaper mer forventning og blest. Den lineære fra-uke-til-uke-seingen fungerer fremdeles, sier hun.
Noen ganger kan fansen ta vel mye av. Dette var beskjeden serieskaperen Damon Lindelof tvitret før han slettet profilen sin: «After much thought and deliberation, I´ve decided t». Det er ikke så overraskende at Lindelof valgte å avslutte twitter-karrieren med et uferdig utsagn. Han er mest kjent som mannen bak «Lost», tv-serien mange mente endte nettopp uferdig og utilfredsstillende. Så sinte var fansen etter siste episode i siste sesong, at de angrep serieskaperne på sosiale medier. Til slutt ble Lindelof nødt til å rømme ut av twitter-sfæren.
Gry Cecilie Rustad tror serieskapere lar seg påvirke både av fansens kritikk og egendiktning.
– Men det skal mye til før noen innrømmer at de lot handlingen gå i en annen retning enn de hadde planlagt, på grunn av fansen.
Game of Thrones
Fantasy-serien tar utgangspunkt i George R.R. Martins bokserie «A Song of Ice and Fire». Martin har skapt et univers som blir sammenlignet med J.R.R. Tolkiens, med kart over verdenen, en omfattende historie og rollegalleri med familietrær. «Game of Thrones» er en av verdens mest sette tv-serier. Siste episode i siste sesong dro 8,9 millioner til skjermene.
Serien er kanskje mest kjent for å ta uventede vendinger, og – særlig – for å ta livet av seernes favoritter. I første sesongfinale ble hovedperson og «good guy» Ned Stark, brutalt halshugget. Dermed handler mange av teoriene rundt serien om hvem som skal dø i neste episode – det pleier som regel å være minst én.
The Walking Dead
Horror-serien er basert på tegneserien med samme navn av Robert Kirkman, Tony Moore og Charlie Adlard. Den følger sheriffen Rick Grimes, som våkner opp på et sykehus og oppdager at verden har gått under mens han lå i koma. Av ukjente grunner har zombier drept de fleste amerikanere, men noen er igjen og de gjør alt hva de kan for å overleve.
Teoriene rundt serien er mange. En av de mest kjente er at protagonisten Rick egentlig er en zombie, eller at han er immun mot zombie-viruset. En annen håper at «de levende døde» er i ferd med å forråtne fullstendig og at marerittet dermed snart vil være over.
Doctor Who
Den britiske science-fiction tv-serien har vært på lufta siden 1963. Den handler om eventyrene til Doktoren, et menneskelignende romvesen som kan reise gjennom tid og rom. «Doctor Who» skulle originalt gå i 26 sesonger, frem til 1989. Men i april 2015 bekreftet manusforfatter og produsent Steven Moffat at serien skal være på i minst fem år til.
Det har opp gjennom årene vært tolv doktorer, og de vanligste teoriene går ut på slike ting som at den tredje doktoren egentlig er den første doktoren, eller at den første doktoren ikke er den første doktoren. En av teoriene går ut på at doktoren egentlig er en liten jente.
