Fagmiljøer ut mot Listhaugs asylforslag

Rundt 90 etater, organisasjoner og enkeltpersoner hadde sendt sine høringsuttalelser tirsdag, dagen da fristen gikk ut.

Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde flere merknader til Listhaugs bruk av tall i høringsnotatet. Justisdepartementet mener at dagens store tilstrømming av asylsøkere vil gi grunnlag for en enda større sekundærtilstrømming av familiemedlemmer, men SSB svarer at det «ikke har støtte i innvandringen til Norge slik vi har opplevd den til nå».

«Per 1. januar var det totalt 138.000 flyktninger bosatt i Norge, og 50.000 familietilknyttede til disse», opplyses det i høringssvaret.

UDI: Ikke effekt

Utlendingsdirektoratet (UDI) gjentok i sitt høringssvar direktør Frode Forfangs tidligere uttalelser om at strengere regler for familiegjenforening kan føre til at flere familier flykter til Norge.

Store asylsøkergrupper kommer fra land der mange vil kunne oppfylle vilkårene for å få beskyttelse i Norge, påpeker UDI.

«En utilsiktet effekt av innstramningsforslaget kan derfor være at flere velger å reise til Norge og fremme søknad om beskyttelse på selvstendig grunnlag, fremfor å fremme søknad om familiegjenforening», heter det i høringsnotatet.

Internasjonale forpliktelser

Videre skriver UDI at de oppfatter at «enkelte forslag ikke vil være i tråd med prosesskrav i nasjonalt og europeisk regelverk. Forholdet til internasjonale forpliktelser er videre mangelfullt omtalt i deler av høringsnotatet».

Dette støttes blant annet av Utlendingsnemnda (UNE), som påpeker at de trenger utdypninger fra regjeringen på dette punktet. UNE mener også at forslagene «utfordrer i noen grad» Norges menneskerettslige forpliktelser og andre konvensjonsforpliktelser.

Enslige mindreårige

SSB tar også for seg departementets frykt for at enslige mindreårige asylsøkere skal brukes som såkalte ankerbarn, som sendes alene av gårde først for å så å kunne søke om familiegjenforening med foreldre og søsken.

SSB viser i høringssvaret til en studie fra 2007 som viser at det er svært få enslige mindreårige asylsøkere som har fått familiegjenforening. Ifølge studien fikk kun 4 prosent av dem som ankom i perioden 1996 til 2005 familiegjenforening.

PRIO: Mangler forståelse

Migrasjonsforskerne i PRIO mener den uttalte målsettingen med innstramningen rett og slett ikke samsvarer med forslagene i høringsnotatet, skriver Aftenposten.

Høringsnotatet «har to mulige forklaringer: enten at departementet gir en feilaktig fremstilling av hensikten med forslagene eller at departementet mangler oversikt eller forståelse av forslagenes virkning. Begge muligheter er alvorlige og beklagelige. Dette er et politisk krevende saksfelt med mange dilemmaer der det er viktig med en åpen debatt. Slik debatt fordrer oppriktighet fra departementets side», skriver PRIO-forskerne.

Men selv om Listhaug har fått hard kritikk for de tre innstrammingsforslagene om familiegjenforening, enslige mindreårige asylsøkere og botid, kan hun få gjennomslag for de fleste av sine 40 forslag.

Venstre og KrF har uttrykt skepsis mot langt flere forslag, men det er kun på disse tre punktene de to partiene i dag synes å ha et flertall på Stortinget med seg, skriver Aftenposten.