Fagforbundet: – En sykemelder ikke friske folk

Debatten om nordmenns sykefravær blusset opp i helgen etter at Aftenposten gjorde et intervju med paralympier Cato Zahl Pedersen. Han sa at «de normale kan stå der med brukket arm og sykemelde seg, mens de uten arm går på jobb».

– Leger vurderer den enkeltes helsetilstand opp mot arbeidet de har. Det er ikke noe grunnlag for å si at legene vurderer dette på feil måte, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet til Dagens Perspektiv.

Norges handikapforbund uttalte tidligere i dag at mange mennesker med en funksjonshemming ønsker seg ut i arbeidslivet, men at får klarer det.  

– Ikke alltid forsvarlig å være i jobb

– Det er ingen selvfølge med jobb. Funksjonshemmede er en stabil arbeidskraft fordi når de endelig har kommet seg inn i arbeidslivet, så er det viktig for dem å bevare det arbeidet de har, sier Arne Lein, leder i Norges handikapforbund.

Nord sier videre at Fagforbundet opplever at deres medlemmer ønsker å være i jobb, men at det ikke alltid er forsvarlig på grunn av arbeidets karakter.

– En sykemelder ikke friske folk.  Vi opplever stadig at mange blir syke av jobben, men folk flest ser verdien av å være i jobb. Både i forhold til det å ha kollegaer, men også selve arbeidet, sier hun.

Mye langtidsfravær i Norge

Skavlan forteller at han ofte ser godt friske mennesker som ber om sykemelding eller uføretrygd, uten noe spesielt god grunn.

Argumenter som at man har dårlig råd, har kranglet med kona, har kranglet med sjefen, eller at man er sliten, holder ikke som grunn for sykmelding understreker Skavlan i Aftenpostens artikkel.

Allmennlege og postdoktor ved Folkehelseinstituttet, Kristian Amundsen Østby, forklarer at det er lite som tyder på at nordmenn skulle ha lavere arbeidsmoral enn innbyggere i andre land.

–  Hvis skulk var utbredt, ville man kanskje særlig forvente å se utslag på korttidsfraværet, men sammenlignende rapporter viser at vi i Norge har lavere korttidsfravær enn våre naboland, sier han til Dagens Perspektiv.

Det som derimot er en utfordring i Norge, forklarer Østby, er at vi har relativt mye langtidsfravær, det vil si fravær som går ut over 8 uker.

– Det er langtidsfraværet som utgjør klart flest sykepengedager og som koster samfunnet mest. Hvis man ønsker å redusere sykefraværet, er det altså langtidsfraværet man bør fokusere på, sier han.

Angst og depresjon

Mye av langtidssykefraværet skyldes psykiske lidelser som angst og depresjon. Muskel- og skjelettsmerter er også en av hovedgrunnene til at folk sykemelder seg.

– I slike tilfeller vet vi at det oftest er positivt for helsen å være i jobb. Men det er ikke sikkert at løsningen på problemet er å stramme inn økonomisk overfor disse pasientene. Det å innføre karensdag vil faktisk kunne øke fraværet ettersom mange, når de først er blitt syke, gjerne blir værende hjemme til de er «helt friske» fordi de ikke vil risikere å utløse en ny karensdag, sier Østby.

Tall fra Sverige viser dessuten at det å gjøre generelle kutt i sykelønnen i hovedsak påvirker korttidsfraværet.

Langtidsfravær fra jobb reduserer i seg selv din fremtidige inntekt ganske mye, så det straffer seg allerede økonomisk å være langtidssykemeldt.

– Muligens bør man derfor lete etter løsninger andre steder. Tettere oppfølging ved langtidssykemelding, både fra lege, NAV og arbeidsgiver, vil kunne virke positivt inn i mange tilfeller. Dessuten vil det være fornuftig å fordele arbeidsgivers byrde jevnt over hele sykeperioden, fremfor dagens ordning med at arbeidsgiver dekker 100 % av de første 16 dagene, avslutter Østby.