Få kvinner blant Norges mektigste

Det er Kapital som har kåret næringslivets 50 mektigste personer. I omstillingstiden for norsk økonomi troner DNBs Rune Bjerke øverst på lista, foran Statoils Eldar Sætre og Akers Kjell Inge Røkke.

Først på 13. plass finner vi den mektigste kvinnen, Folketrygdfondets Olaug Svarva. Hun har ledet fondet, som er Statens pensjonsfond Norge, i over 10 år.

Med ett unntak, Bonheurs Anette Olsen, er ingen av kvinnene gründere eller storeiere i bedriftene de leder, skriver Kapital. 

Administrerende direktør i ISCO Group, hodejeger Ole Petter Melleby, forteller at en av årsakene til at kvinnene ikke hevder seg mer på listen er kriteriene som legges til grunn for plasseringen.

– Når det brukes såkalte harde kriterier, som hvor mye penger en eier eller forvalter, hvor mange verv en besitter eller hvor mange mennesker en leder er det ikke overraskende at det er en overvekt menn på listen. Andelene menn i utvalget på alle disse tre kriteriene er høyere enn kvinner, påpeker han.

Metodebruk

I Kapitals kåring er næringslivsaktører plukket ut ut fra hvem som jobber i bedriftene, eier dem eller som sitter i styrende organene og utøver makt der. Politikere og  organisasjonsfolk er holdt utenfor. Bare dem som sitter tett på, på innsiden av næringslivet, er vurdert.

Metoden som brukes for utvelgelse har en viktig betydning, ifølge Melleby:

– Er utvelgelsen basert på kun objektive eller kvantifiserbare kriterier, eller har en også gått mer kvalitativt til verks og spurt et utvalg personer? Hvis det siste er tilfelle, er det av betydning hvem en har snakket med. Makt har en tendes til å samles i sirkler og nettverk, og om en har en overvekt av mannlige respondenter, kan en jo se for seg at disse peker på de en allerede kjenner eller har en nær relasjon til, poengterer han.
 

Definisjon av makt

Melleby påpeker også at hvordan man definerer makt har en innvirkning på hvordan slike kåringer slår ut.

– Det er interessant å spørre seg om hva makt innebærer i dagens transparante informasjonssamfunn, med sosiale medier og en voksende delingsøkonomi. Hvis en med makt også defineres til å påvirke andre til å gjøre det en mener, så kan det jo være at en både må se på kriteriene en benytter i denne type kåringer og at andelen kvinner også vil øke, understreker han.

Han viser til en enkel beskrivelse av makt som er gitt av statsviteren Robert A. Dahl: «A har makt over B i den grad A får B til å gjøre noe han/hun ellers ikke ville gjort.» Her betegner A og B aktører som kan være individer, grupper, organisasjoner eller stater.

– En klassisk, mer presis, men også mer omstendelig definisjon ble formulert av sosiologen Max Weber: «Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på», sier han. 

Foto

Tydeligere: Ole Petter Melleby i ISCO Group mener både metodebruk og definisjonen av maktbegrepet bør tydeliggjøres for å få mer presise kåringer av Norges mektigste næringslivspersoner. (Foto: ISCO Group).