Eva Joly om skatteparadiser:– EU vil bli en bulldoser mot skatteflukt

Brexit har ikke dempet Jolys tro på EU. Snarere tvert imot, nå er Den europeiske unionen viktigere enn noensinne, mener Joly, som har sittet i Europaparlamentet som fransk representant for Europe Écologie – Les Verts (De grønne) i over seks år.

Det er flere år siden Eva Joly skiftet beite fra å være dommer og «korrupsjonsjeger» til å bli politiker – hun stilte til og med som presidentkandidat i Frankrike i 2012. Men hennes misjon er fortsatt den samme: Hun vil til bunns i alt snusk og lureri som de multinasjonale bruker for å unngå å betale skatt og bidra til fellesskapet i de landene de opererer i.

– EU har vært en bulldoser i dette arbeidet. Men det er fortsatt mye som gjenstår, fremholder hun.

Apple-saken

Det store gjennombruddet i kampen for skatterettferdighet kom ifølge Joly for noen få uker siden, da EUs danske konkurransekommisjonær, Margrethe Vestager, forlangte at Apple måtte tilbakebetale 13 milliarder euro i skatt til Irland. Dette kravet er ifølge Joly ikke noe blaff, men begynnelsen på en ny tid, hvor det skal bli vanskeligere å stjele skatteprovenyer fra nabolandene ved å tilby hemmelige spesialavtaler.

– Vestagers beslutning, som ankes av Irland og Apple, er banebrytende ved at hun har erklært den hemmelige avtalen om skatt på 0,05 prosent til Irland som en ulovlig skjult statsstøtte. Den irske bedriftsskatten er normalt på 12,5 prosent, forklarer Joly. Hun ser for seg et paradigmeskift , hvor den rutinemessige triksingen med penger fra land til land og innad i selskaper, blir en saga blott.

– I 30 år har man kunnet bedrive slik skatteplanlegging ustraffet. «Alle» har snakket om det, men har hatt berøringsangst når det gjelder handling. Men loven sier at de som hjelper personer og selskaper til å lure unna skatt – les advokater, for det er det vanligvis, – er medskyldige. De står «solidarisk» med klienten i juridisk språkbruk. Det betyr at de risikerer ikke bare en liten bot eller betinget fengsel dersom klienten deres blir tatt, de risikerer også sin egen formue. Nå har Vestager slått hull på kokosnøtten. Det blir farlige tider for tilretteleggerne, bemerker hun.

– Vestager har dessuten oppfordret alle medlemslandene til å sette i gang sin egen etterforskning for skattesvik, og et er et veldig direkte signal som vil bli lyttet til. Det er også et signal til Norge, hvis Norge ønsker å ta det. Hvor mye tjener Apple i Norge, som de ikke skatter av? Går ikke også disse skattekronene til Irland?

En ulv i EU-toppen

En forutsetning for å få fortgang i arbeidet med å regulere internasjonale selskaper som Apple, IKEA og Pepsi, er imidlertid i at Jean-Claude Juncker, presidenten i Europakommisjonen, skiftes ut, mener den norsk-franske EU-politikeren, og viser til den såkalte Luxleaks-skandalen.

Da Juncker var statsminister i Luxembourg, fikk landet i stand skatteavtaler som gjorde det svært fordelaktig for dem å etablere seg i Luxembourg. Personene som lekket om skandalen er nylig blitt dømt til flere måneders betinget fengsel, mens de som gjorde den mulig, går fri. Og heri ligger den virkelig skandalen, mener Joly, som har skrevet en ny bok om Juncker– «Le loup dans la bergerie» – direkte oversatt: «En ulv i saueinnhegningen», som tilsvarer det norske uttrykket «en rev i hønsegården». Juncker-boken kommer snart på norsk.

– Juncker er de multinasjonale selskapenes mann. Det er en stor feiltolkning å tro at det er Juncker selv som ila Apple bot. Det kunne skje fordi Juncker er en veldig svekket mann etter Luxleaks-skandalen. Vestagers beslutning er et blodig nederlag for Juncker, mener Joly.

En kamp innad

Joly mener Vestagers initiativ er sterkt farget av det arbeidet De grønne har gjort i Europaparlamentet. Joly var selv nestleder i en komité EU-parlamentets nedsatte for å se spesifikt på Luxleaks.

– Det var De grønne som tok initiativ til denne komiteen. Den resulterte i to rapporter som klarlegger alle manglene i EU-lovverket, i OECD-systemet og i de individuell landenes lovverk. Vi kartla medlemslandenes ansvar og undersøkte omfanget av skatteunndragelsene, og fant blant annet at de multinasjonale selskapene betaler ned til 0,01 prosent skatt i enkelte land, forteller hun.

Joly legger ikke skjul på at de ble aktivt motarbeidet, både av Juncker og av enkelte medlemsland i EU, som ikke ville gi fra seg opplysninger komiteen ba om.

– Det var en oppsiktsvekkende slåsskamp for å få tak i de dataene og møtereferatene vi trengte, i lys av at det har vært en årelang diskusjon, både i EU sentralt og medlemslandene, om skatteunndragelser og urettferdige skatteregimer. Men vi fikk opplysningene via andre kanaler, blant annet fra en modig sommervikar i PWC, Antoine Deltour, og fra det tyske parlamentet.

EU mer potent enn OECD

De grønne har nå satt i gang arbeidet i en ny komite, som skal se på Panama papers.

– Mandatet vårt er å forklare hvordan det kan ha seg at statene ikke har iverksatt de anti-hvitvaskingsdirektivene som allerede har kommet fra EU. Hvordan er det mulig at individer i alle medlemslandene fører ut store beløp og gjemmer dem i stråselskaper i skatteparadis? Hvilke rolle spiller bankene, advokatene og skatterådgiverne?

Arbeidet for å få bukt med skatteparadiser er viktigere enn de fleste sannsynligvis er klar over, understreker hun.

– En av tingene som må reformeres er misbruket av internprising, som fore eksempel Apple har brukt for å overføre resultatet til Irland, hvor dette uansett ikke ble beskattet takket være den hemmelige skatteavtalen. Internprising, som de multinasjonale selskapene bruker rutinemessig, fungerer slik at selskapene kjøper og selger varer og tjenester innen samme konsern. Da kan selskapene sette prisen kunstig høyt på det de kjøper og kunstig lavt på det de selger. Godt over halvparten av handelen i verden skjer innen samme konsern. Av de 13 milliardene som Apple skal betale til Irland, er antagelig rundt 20 prosent inntekter fra Frankrike, 20 prosent fra Tyskland, 15 prosent fra Italia og så videre, forklarer Joly og legger til:

– Hjertet av problemet er at Apple og Starbucks i realiteten knapt betaler skatt, mens det gjør den lille cafeen på hjørnet. Og det gjør du og jeg.

Det er bare EU som kan rette på dette. OECD er mer ambivalent, mener hun. Hvis de reelle fortjenestene i de multinasjonale selskapene var blitt oppgitt og beskattet, hadde underskuddet på EU-landenes budsjetter kunne vært snudd til et overskudd. Så store penger snakker vi om.

Advokat – en tredje rolle

Eva Joly har tidligere sagt at hun vil fortsette med å motarbeide skatteparadiser og korrupsjon som politiker. Men hun vil i tillegg arbeide for samme sak som advokat, understreker hun overfor Ukeavisen Ledelse.

For et år siden startet hun privat advokatpraksis i Paris sammen med sin datter Caroline. Ifølge avisen Liberation er en del av klientene deres er aktører som vil prøve de multinasjonale selskapene rettslig. En av advokatkontorets klienter er en fagforening, CGT, i den franske delen av McDonalds. I dette selskapet får de ansatte deler av lønnen sin som provisjon av selskapets resultat – så hvis salget på papiret gir minimale inntekter, går de ansatte glipp av store deler av inntekten.

– Jeg forsøker å gjøre noe med urettferdigheten i systemet slik at loven skal håndheves likt for alle. Vi må unngå at rikdommen konstitueres på få hender, noe som gjør at sykehus og skoler blir dårligere. Det er viktig for vår fremtid at dette forandres, så det ikke blir rike internasjonale selskaper som i realiteten regjerer samfunnene våre med private domstoler, noe som vil skje om den store handlesavtalen mellom USA og EU som det er forhandlet om i en del år nå, den såkalte TTIP-avtalen, kommer på plass.

– For en av de forferdelige bestemmelsene i TTIP  og lignende avtaler er at de inneholder bestemmelser om at ved uenighet skal dette behandles av en domstol som de selv velger, altså en privat domstol. Det kan for eksempel være Verdensbanken, og den er veldig «multinational friendly». Det er politikerne som skal styre i et demokrati, ikke private selskaper som operer i flere land og setter dem opp mot hverandre. Men da må vi velgerne være årvåkne og følge med, sier Eva Joly.

Joly mener forøvrig at TTIP  er i ferd med å råtne på rot etter at blant andre  François

Hollande har sagt at han vil stoppe forhandlingene. Mye av æren for dette gir hun også De grønnes arbeid i EU-parlamentet.

– Hadde det ikke vært for De grønne, hadde det ikke skjedd. Så selv om vi er små, så er vi nyttige. Vi stoppet også ACTA-avtalen om immaterielle rettigheter, sier hun.

Foto

Til kamp: EUs danske konkurransekommisjonær, Margrethe Vestager krever at Apple betaler straffeskatt pålydende den nette sum av 13 milliarder euro til Irland for ulovlig statsstøtte. Irland på sin side, vil ikke ha pengene. (Foto: NTB-scanpix). 

Britisk misere

Det er blitt hevdet at en av årsakene til Brexit var at EU-motstanderne var skeptiske til et EU som de oppfattet som medvirkende til utviklingen av en mer ekstrem «hyperkapitalisme». Det er i hvert fall tydelig at de minst privilegerte og fattigste hadde en tendens til å stemme for utmelding fra unionen. Joly ser poenget, men mener løsningen ikke er å kaste «barnet ut med badevannet» og oppløse eller svekke EU, men å styrke EU og reformere unionen i retning av større sosial rettferdighet. Hun mener det ikke finnes noe alternativ til EU.

– Det er mange årsaker til Brexit, og de henger ikke alltid logisk sammen. En annen, viktig årsak til Brexit var finanspolitikken til den britiske finansministeren, George Osborne, som var helt uavhengig av EU. Britene var trolig også påvirket av en forutinntatt presse og av all løgnen i valgkampanjen. EU- og innvandringsmotstanderen Nigel Farange som ledet partiet UKIP hevdet for eksempel at EU kostet britene 400 millioner pund i uken, penger som kunne går til det britiske helsevesenet. Etter Brexit måtte han innrømme at dette ikke var tilfelle. Boris Johnson, som i dag er utenriksminister, sa ham ikke imot før folkeavstemningen, påpeker Joly, som har lite pent å si om britisk politikk.

– EU-motstanden i Storbritannia ble ledet av tidligere kostskolegutter som Johnson, som var drevet av sin egne ambisjoner. Britisk politikk er en intern cricketmatch mellom overklassegutter. David Cameron satt sitt lands fremtid på spill da han åpnet for folkeavstemning. Men Tony Blair var trolig en enda verre statsminister, som trakk landet inn i krigen i Irak, noe som har vært med å skape den immigrasjonsbølgen vi ser nå. Blair har også et helt nettverk av skatteparadiser hvor han gjemmer penger han har fått som rådgiver for diktatorer som Nursultan Nazarbajev i Kasakhstan. Dette har pågått i ti år, sier hun og siterer The Telegraph som kilde for sin Blair-kritikk.

– Britene svarte, i likhet med resten av EU, på finanskrisen med en politikk som lett kan provosere samfunnets minst privilegerte. Den britiske regjeringen betalte for eksempel all gjelden til Bank of Scotland, hele 45 milliarder pund. Banken kvitterte med å tilby rådgivningstjenester for hvordan rike briter kan plassere pengene sine i skatteparadiser.

EUs  feilgrep

Sin grunnleggende EU-optimisme til tross erkjenner Joly gladelig at EU ha begått alvorlige feil og vært med på svekke unionens omdømme.

– EU er i dag et eneste stort Tyskland, sier Joly.
Hun viser til «reglene» for EUs pengepolitikk, som Tyskland har vært pådriver for. Da EU med Merkel i spissen tvang igjennom kravet om at hvert land ikke kan ha et budsjettunderskudd på mer enn 3,5 prosent og ikke mer gjeld enn 60 prosent av brutto nasjonalprodukt ble regjeringene i EU-landene fratatt alt handlingsrom.
– Konsekvensene av dette vil bli katastrofale, særlig i de landene hvor det er underskudd på alt – på helse og skole. Som i Hellas, sier Joly. 

Alle de påkrevde investeringene kan ikke være private, mener Joly, som synes EU bør bevege seg tilbake til Keynes teorier. Dette har imidlertid flere regjeringssjefer i verden begynt å forstå, sier hun – og trekker fram Japan, Sør-Korea og til og med Theresa Mays i Storbritannia som eksempler.

De grønnes løsning, som Joly kaller «The New Green Deal», er offentlige investeringer i grønne teknologier i regi av EUs Investeringsbank.

Hvis EU ikke endrer kurs, vil land etter land kreve folkeavstemninger om å gå ut av EU, spår Eva Joly. Å finne løsninger på miljøproblemene og de sosiale skjevhetene utenfor EU, tror hun er lite realistisk fordi EU har tvunget igjennom fellesskapsløsninger både på miljøområdet og også i sosialpolitikken. Bestemmelser som en del av medlemslandene neppe hadde innført på egen hånd. Det gjelder blant annet svangerskapspermisjon, beskyttelse av urskogen og regulering av miljøfarlige utslipp.

– EU har dessuten vært veldig viktig for å opprettholde freden på dette kontinentet som var i nesten uavbrutt innbyrdes stridigheter før 1945. Men EU har et lite budsjett, kun én prosent av nasjonalproduktet til medlemslandene. Skal vi lykkes, må vi ha et omfordelingssystem og et felles finansdepartement, mener Joly.

– Farlige tider

– Vi lever på kanten av en vulkan. Vi lever i en farlig tid, det er helt sikkert. Folkevandringene kommer ikke av ingenting, sier Eva Joly og sammenligner vår tid med første verdenskrig, som førte til at hele imperier sprakk og folk la på vandring.

Folkevandringene i vår tid mener hun er direkte konsekvens av at USA gikk til angrep på Irak i 2003 med støtte av Tony Blair, «og dessverre litt av Norge». Angrepet destabiliserte en hel region og tvang folk på flukt.

– Folk legger ikke på flukt for ingenting. De flykter fra krig. I tillegg kommer miljøforverringene, som slår verre ut i Afrika og Midtøsten enn hos oss. Folk mangler vann og dyrkbar jord. Dette vil bare øke i årene som kommer. Folkevandringene vil også øke i årene som kommer, spår hun.

Joly går ikke med på at EU har delansvar for at immigrasjonskrisen fordi Schengen-grensene er porøse. Dublinavtalen mener hun er avleggs og tilpasset et annet asylsøkingsmønster.

– Vi har ikke flyktningkrise fordi grensene ikke lar seg overvåke, vi har flyktningkrise på grunn av kaoset i verden, sier hun.

Det eneste gode svaret på terrortrusselen som kan øke med økt ukontrollert innvandring, er etter Jolys oppfatning at EU gjør alvor av å skaffe seg sin egen hær.

– Dette har nettopp begynt. Det ble mulig etter Brexit, for det var britene som var veldig imot og sperret for en egen EU-hær. I EU er det i dag bare Frankrike og Storbritannia som har sin egen hær, de andre landene er bare medspillere. Om det er politiske vilje til det, kan vi nå få begynnelsen på et europeisk forsvar, som både kan beskytte grensene og gi oss større muligheter for å bli hørt. For uten et forsvar, blir man ikke lyttet til ute i verden.