EU trapper opp arbeidet med et felles momsområde

159,5 milliarder euro, eller rett i underkant av 1500 milliarder kroner, er tallet som EU-kommisjonen mener kunne vært hentet inn i merverdiavgift i Europa i 2014 - men som aldri ble det på grunn av skattesvindel og andre grunner. Det går frem av en pressemelding fra EU-kommisjonen tirsdag.

For å sette tallet i sammenheng; den norske statens totale inntekter i saldert budsjett 2016 kom på 1252 milliarder kroner. Totalt samles det inn rundt 9200 milliarder kroner i moms i EU hvert år, noe som tilsvarer 7 prosent av regionens bruttoprodukt.

Kommisjonen mener tallet er altfor høyt og ønsker nå å sette søkelyse på det såkalte moms-gapet. Mens kun 1,2 prosent av potensiell moms ikke kreves inn i Sverige, slipper 37,9 av avgiftsgrunnlaget unna i Romania - enten på grunn av nasjonale regler eller fordi myndighetene aldri klarer å kreve inn avgiften.

I Italia alene anslås det at momsgapet er på 36,9 milliarder euro.

Felles momsområde

I den anledning vil kommisjonen gjennomgå EUs momssystem. Det betyr at medlemsstatene må følge opp trinnene i planen om et felles momsområde i EU som ble presentert i april 2016. I planen heter det at en felles ordning for moms over landegrensene ikke bare vil heve skatteinntektene i hele EU, men også føre til høyere økonomisk vekst gjennom flere investeringer og mindre korrupsjon og byråkrati.

Det er på ingen måte første gang EU-kommisjonen prøver å innføre en felles moms. Dagens system har eksistert siden 1993 og var ment for en overgangsperiode. Men så lenge varer beveger seg over landegrensene, må EU forholde seg til nasjonale skatteregler. Ifølge kommisjonen er det mange som misbruker dagens system ved å late som om de eksporterer varer til andre EU-land med moms, mens de egentlig selger varene i hjemmemarkedet uten moms. Å kjøpe momsfrie varer fra et annet medlemsland for deretter å legge på moms som ikke innbetales, men som kan trekkes fra i momsregnskapet til den man selger videre til, er en annen utrstrakt svindelmetode, ifølge kommisjonen.

Man har alltid kjent til svindelutfordringen. Problemet er at alle tidligere forsøk på å reforme systemet har feilet, da man forsøkte å få til skattlegging av grenseoverskridende handel basert på prinsippet om lik beskatning som i hjemlandet. Denne gangen er forslaget mindre ambisiøst. Nå ønsker kommisjonen å følge prinsippet om skattlegging i mottakerlandet. Den anslår at reform vil kunne redusere momssvindel med om lag 40 milliarder euro årlig.

Det finnes også en siste grunn til at momsreform betyr mye for kommisjonen. En av EU-institutsjonenes viktigste finansielle inntektskilder er basert på medlemslandenes momsinntekter.