EU-krav innført: Nå skal miljøet i elvene styrkes

– Vi er i all hovedsak fornøyd med at det nå slippes ut mer vann i elvene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. 

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen godkjente fredag nye forvaltningsplaner for vannkraftene for perioden 2016 til 2021, i tråd med EUs vanndirektiv.

Nå er det satt miljømål for alle elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Dokumentene viser at nærmere 400 vann og elvestrekninger blir berørt.

– Vannforvaltningsplanene er det største felles løftet som er gjort for vannet vårt, og resultatet blir bedre vannmiljø, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Vanndirektivet har som mål at alt vann skal ha god tilstand i løpet av 2021. Situasjonen for vannet i Norge nå er at nær 70 prosent har god tilstand, drøyt 25 prosent oppnår ikke målet i dag og resten mangler vi tilstrekkelig kunnskap om. Den økologiske tilstanden måles på fisk, bunndyr og bunnplanter.

Det var spesielt i Agder-fylkene at det økoligiske nivået var for lavt. Her har vassdragene nå fått frem til 2021 og i enkelte tilfeller helt frem til 2033 på "å reparere seg selv" gjennom høyere vannførsel.

Helgesen medgir at det at det slippes mer vann ut i elvene vil innebære et krafttap. Planene har fått mindre omfang enn Energi Norge fryktet. Men de mener det fortsatt kan gi store konsekvenser for kraftproduksjonen.

– Vi er fortsatt bekymret for at de kan svekke produksjonen av fornybar energi. Det kan ramme både verdiskaping, forsyningssikkerhet og klimatiltak, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Det er først og fremst kraftproduksjonen i gamle vannkraftverk som blir berørt av miljømålene.

Haltbrekken i Naturvernforbundet er klar på at man ikke kan gjenoppta kraftproduksjonen når målene nås. 

– Det er planter og dyr og mosearter som er helt avhengig av vannmendgen som skal få tid til å komme seg på beina igjen nå. Hvis man tar fra dem vannet igjen i fremtiden, går man tilbake til start, sier han.