Enorm kjønnsforskjell blant norsk ungdom: Jenter føler mye større press på skolen

Fra å være blant de som føler minst press i Europa på grunn av skolearbeid i 11-årsalderen, gjør norsk skoleungdom et voldsomt hopp på lista i løpet av overgangen til ungdomsskolen.

En omfattende studie utført i 42 europeiske land på vegne av Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at norske 11-åringer ligger på 38. plass av totalt 42 undersøkte land når det kommer til å føle press på skolen.

I 15-årsalderen har norsk skoleungdom klatret helt opp til 15. plass på lista, og tall viser at presset øker betraktelig hos jenter.

– Det stemmer nok. Hva det kommer av, kan det spekuleres mye i, men det er nok slik at jenter i større grad opplever et press om å lykkes på skolen, sier avdelingsleder ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus, psykiater Trude Fixdal.

Gigantisk kjønnsforskjell

Oversikten fra WHO viser en enorm forskjell mellom presset følt fordelt på kjønn hos norsk ungdom.

Mens 66 prosent av 15 år gamle jenter føler seg presset av skolearbeid, svarer kun 36 prosent av guttene det samme. Det er den største kjønnsforskjellen i Europa.

Denne kjønnsforskjellen gjør seg ifølge studien først gjeldende i overgangen til ungdomsskolen.

– Det er ingen tvil om at jenter stiller veldig høye krav til seg selv, og til å prestere. Men så tror jeg ikke at gutter ikke stiller krav til seg selv. Men disse kravene stilles kanskje på andre arenaer, som å være god i idrett, sier Fixdal.

Kjønnsfordelingen for følt press blant 11-åringer var 13 prosent (jenter) og 12 prosent (gutter), og blant 13-åringer henholdsvis 33 prosent (jenter) og 28 prosent (gutter).

Skolens ansvar

Fixdal, som selv er mor til en gutt som nå er i ferd med å bli ferdig med videregående skole, mener skolepolitikken har en lang veg å gå.

– Jeg lurer på om skolen ofte virker å være i større grad tilpasset jenter enn gutter – i alle fall på ungdomsskole og videregåendenivå. Gutter melder seg oftere ut enn jenter gjør, sier Fixdal, og kommenterer statistikken slik:

– Vi kan bekrefte at dette ser vi også i klinisk praksis. Vi ser at jenter strever med å møte alle forventninger de og alle andre rundt dem stiller til dem, og at det oftere enn hos gutter fører til symptomer i retning angst, depresjon og spiseforstyrrelser og så videre.

Positivt press

Hun understreker at press, også i skolesammenheng, ikke er en utelukkende negativ ting. Tvert imot kan press være positivt, mener hun:

–  Press kan være en positiv ting. At det stilles forventninger til en, mener jeg er positivt. Det er bra. Da tror folk på at du kan få til noe. Det verste er når du blir meldt ut, og ingen sier de har noen forventninger til at du skal greie noe. Det er kanskje det aller verste du gjør.

Det er den enkeltes tolkningen av krav og forventninger som er avgjørende, mener Fixdal:

– Det kan jo hende at det stilles krav og forventninger også til gutter, men at de ikke opplever det som stressende, og at jentene vender det mer innover. Eller det kan være at jenter utvikles litt kjappere, og er i stand til å møte de kravene som stilles til dem mens guttene tar det senere.