Enighet om kriselån til Hellas

– Det er oppnådd full enighet, opplyser gruppens leder, Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem, som er formann i eurogruppen.

To utbetalinger

Utbetalingen er en del av en samlet pakke på 86 milliarder euro, og grekerne var avhengige av en enighet for å unngå at landet skulle bli kastet ut i en ny akutt krise. I juli forfaller 3 milliarder euro i avdrag til betaling, og landet sliter med å dekke de løpende utgiftene og betale lønn til statlige ansatte.

Dijsselbloem sier de første 7,5 milliardene skal betales ut juni, mens 2,5 milliarder euro betales ut i september.

– Avtalen åpner for å gjenoppbygge tilliten som er så viktig for en varig forbedring av den greske økonomien, noe som er vårt felles mål, sier EU-kommissær Pierre Moscovici.

IMF bekymret

Hellas har vedtatt flere omstridte reformer og innstramminger, men var fortsatt avhengig av godkjenning fra kreditorene i EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den greske statsgjelden er på hele 180 prosent av brutto nasjonal produkt, et nivå IMF mener ikke er bærekraftig. Diskusjonen om restruktureringen av gjelden har derfor vært enda heftigere enn reformdebatten.

For å få et stadig mer skeptisk IMF til å være med på den nye avtalen, var det også nødvendig å få på plass tiltak for å lette gjeldsbyrden.

Gjeldstiltak

– Eurogruppen er enige om tiltak som skal fases inn gradvis, sier Dijsselbloem. Han sier han er glad for å kunne bekrefte at IMF vil anbefale sitt styre å stille seg bak krisehjelpsprogrammet for Hellas.

– Vi blir med, forutsatt at tiltakene gjør gjeldsbelastningen bærekraftig, sier IMFs Europa-direktør Poul Thomsen.

IMF har tidligere vært bekymret for at det hele ville kollapse dersom det ikke ble lagt inn en form for gjeldslette. Uten omstrukturering har fondet sagt at gjeldsgraden kunne stige til 250 prosent innen 2060.

Fondet har blant annet forslått endring i løpetiden og kutt i renten på lånene grekerne har. Det er foreløpig ikke kjent hva slags tiltak som inngår i den nye pakken.