Enda mer olje

Lederen for Cicero, Kristin Halvorsen, mener Norge kjører på to spor. Verbalt har vi forpliktet oss til 2-gradersmålet. Det må vi jo. Vi fører imidlertid en oljepolitikk som styrer mot en tre, fire-graders økt oppvarming av klima. Regjeringen vil ikke ordlegge seg slik. De er opptatt av at Norge skal få både i pose og sekk- at vi fortsatt skal fylle statskassen med milliarder fra olje og gass, og at vi skal leve opp til våre internasjonale forpliktelser om å redusere utslippene.

I mange årtier ennå vil olje og gass være en viktig energikilde. Det tar tid før fornybar energi kan dekke alle behov. Det som vil skje, er at prisen på fornybar energi vil gå ned og kostnaden med å fremstille fossil energi vil øke som følge av at det kommer til å bli økte avgifter på utslipp av CO2. Vi vet ikke hvordan dette vil slå ut om noen år. Det kan være at den produksjonen vi ser for oss i dag, blir ulønnsom på grunn av økte avgifter.

Økende tvil

Den økende tvilen knyttet til om det blir lønnsomt å satse på olje og gass på norsk sokkel om 10-20 år, er bakgrunnen for at Venstre tar til orde for at staten ikke lenger skal ta det meste av regningen for oljeletingen. Med dagens skatteregime bidrar skattebetalerne med 78 prosent av selskapenes letekostnader, uavhengig av om det fører til lønnsomme funn. Til gjengjeld betaler oljeprodusentene en tilsvarende høy skatt. Det er grunn til å se nærmere på Venstres forslag.

Når regjeringen nå åpner for 24. konsesjonsrunde, virker det ikke som om det ikke finnes planer om å bremse aktiviteten i det hele tatt. Vi vil fortsetter som før med et stabilt og høyt utvinningstempo. Det er nesten som om vi har liten tid, for 24. runde kommer tidligere enn de fleste hadde ventet. Det gjelder å få opp olje og gassen før det er for seint. Statoil kan fortelle at de har lykkes med å redusere produksjonskostnadene betraktelig. Og enda skal de kutte mer. Johan Sverdrup-feltet blir lønnsomt med en oljepris helt nede i 25 dollar. Det kan sikre oss betydelige inntekter i årene framover.

Statoil vil hente opp olje og gass der de kommer til. De skal tjene aksjonærenes interesser og styrer ikke etter noe 2-gradersmål. Statoil-sjef Eldar Sætre bør ikke forsøke å framstå som spesielt opptatt av klimaspørsmål. Sætre sier til VG at norsk olje- og gassproduksjon er så ren at det vil være bra for klimaet å bygge ut Lofoten og Vesterålen. Det er et søkt argument. Bellona-leder Frederic Hauge kaller Sætres argumentasjon latterlig. Det er som å argumentere for at det bør produseres mer olje i Saudi-Arabias fordi den er mer miljøvennlig ettersom den i stor grad foregår på land.

Argumentet for å åpne for olje- og gassproduksjon i Lofoten og Vesterålen er at vi vil tjene flerfoldige milliarder på det. Å produsere olje og gass er det mest lønnsomme vi kan foreta oss her i landet. Grønn energi er ikke i nærheten av en slik lønnsomhet - og vil neppe bli det. Det er ingenting som kan erstatte olje og gass med sikte på lønnsomhet. Derfor vil regjeringen, og i alle fall Arbeiderpartiet, fortsette å hente opp mye olje og gass.

«Om ikke Erna Solberg klarer å presse Siv Jensen til tiltak som slår pusten ut av noen Frp-velgere, får Trine Skei Grande ta på seg boksehanskene.»

Eldar Sætre kan glede sine aksjonærer om han slipper til i Lofoten, men han vil ikke få noe takkens ord for at det er bra for miljøet.

Venstre og KrF

Hvis Venstre og KrF, supplert av MDG og SV, mener det ikke skal lyses ut en ny konsesjonsrunde eller at den skal omfatte få leteområder, betyr det en nedbygging av olje- og gassindustrien med tilsvarende fall i inntekter til staten.

Det kan se ut som om Venstre og KrF vil nøye seg med å si nei til ny aktivitet i den nordlige del av Barentshavet, Lofoten og Vesterålen med henvisning til at dette er sårbare områder. Problemet med Barentshavet er at kostandene truer lønnsomheten. Det vil ikke være tilfelle med Lofoten og Vesterålen. Her kan det være mye olje som kan gi meget god lønnsomhet.

Det er slett ikke sikkert at risiko og sårbarhet er større i dette området enn i andre områder vi alt har olje- og gassvirksomhet. Sikkerheten er blitt langt bedre enn da vi gikk i gang på 70-tallet. Derfor er det viktig å få en konsekvensutredning om olje- og gassaktiviteter i Lofoten og Vesterålen før den endelige beslutningen. Dersom det nærmest kan garanteres at olje og gass ikke vil ha negative konsekvenser for fisket eller fiskebestanden, selv om et uhell skulle være ute, er det ikke noen grunn til å unnta Lofoten og Vesterålen for olje-og gassaktivitet til evig tid.

Det må være fakta som avgjør, ikke Lofoten og Vesterålen som symbol.

Når regjeringen ikke ser ut til bruke bremsen i den oljepolitikken de vil føre, må de virkelig vise at de tar klimakutt på alvor i budsjettet det legger fram i høst. Hvis ikke blir dette helt galt. Norge kan ikke kjøre på med olje og gass som før, og framstå som bleikinger når det gjelder tiltak for på kutte klimautslipp. Å si en ting, men gjøre noe annet, er et velkjent fenomen. Men en regjering kan ikke lage politikk på et slikt grunnlag. Om ikke Erna Solberg klarer å presse Siv Jensen til tiltak som slår pusten ut av noen Frp-velgere, får Trine Skei Grande ta på seg boksehanskene.