En tredel av Kirkens medlemmer vil ikke betale for medlemskapet

Befolkningen for øvrig er mindre positive enn medlemmene av den tidligere statskirken. 37 prosent sier ja til å betale inntil 1.000 kroner i året, mens 41 prosent ikke vil betale noe som helst.

Omdisponering

Dette er interessante funn, mener kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), som har tro og livssyn som en del av sin politiske portefølje.

– Det vil alltid være mer krevende å innføre en medlemsavgift enn å videreføre en ordning man har hatt gjennom mange år. Følgene for folkekirken av å innføre elementer av medlemsbetaling vil derfor måtte utredes før vi kan vurdere om det er aktuelt, sier hun.

Direktør Jens Petter Johnsen i Kirkerådet lar seg ikke skremme av resultatene og minner om at pengene allerede går over skatteseddelen og at en eventuell endring vil være en omdisponering.

– Usynlige subsidier

Andre tros- og livssynssamfunn skal få like mye i støtte per medlem som Kirken. Men i tillegg til de pengene Den norske kirke får over statsbudsjettet, kommer en del naturalytelser som det ikke betales for, skriver Vårt Land. Det er blant annet snakk om pensjon, feriepenger, advokathjelp, regnskapsføring og forsikringer.

– Vi snakker om usynlige subsidier, sier rådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund (HEF). Forbundet krever at denne støtten også tas med i beregningsgrunnlaget. I en stortingshøring om endringene i kirkeloven, forklarte HEF at det er snakk om gratistjenester for minst 300 millioner kroner årlig.

– Fordi dette er kostnader som ikke har vært dekket over kirkebudsjettet, så har disse bevilgningene vært holdt utenfor beregningene av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Vi forventer at denne forskjellsbehandlingen ikke gjennomføres fra 2017, sa Helgestad i høringen.