Foto

NTB Scanpix

En lektor tjente dobbelt så mye som gjennomsnittet på 60-tallet. Nå tjener hun 10 prosent mer.

Publisert: 15. august 2016 kl 12.19
Oppdatert: 15. august 2016 kl 12.20

I dag overleverte et utvalg som har sett på lærerrollen sin rapport til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Utvalget anbefaler flere profesjoner i klasserommet.

Rapporten løfter frem at undervisning er lærernes kjerneoppgave, og at det derfor undervisningen som bør være utgangspunktet for den videre utviklingen av lærerrollen.

Relativt lønnsfall

I rapporten er også lærnes lønn satt under lupen. Bakgrunnen er at lønn ved flere anledninger er løftet frem som et middel som kan bidra til å heve hvor attraktivt læreryrket fremstår. 

Som det fremgår av figuren under til venstre har lønnen tilsynelatende økt kraftig de siste ti årene. Men det er kun når man ser på lønnsvekst år for år som ikke sier så mye om hvordan lønnen i læreryrket har utviklet seg sammenlignet med lønnen i andre yrker, og det er her det kommer frem hvorfor rekrutteringen av de med de beste karakterene fra skoleverket har gått trått i det siste. 

I figuren til høyre har utvalget sett på lærernes lønn relativt til alle andre næringer. Og mens den på 60-tallet kunne ligge fra 20 prosent over til over 100 prosent over, har forskjellene rast år etter år frem til og med 2013 som er det siste året som undersøkelsen dekker. Det er spesielt lektorene som har fått svekket sin lønnsmessige posisjon.

Undersøkelsen viser også at kvinnelige lærere, adjunkter og lektorer tjener mindre enn sine mannlige kollegaer. I 2013 hadde kvinnelige lærere 93 prosent av menns lønn, mens kvinnelige lektorer hadde 89 prosent av lønnen til sine mannlige kollegaer.

Saken fortsetter under annonsen

Forskjellene skyldes først og fremst at kvinnelige og mannlige lærere jobber i forskjellige deler av skoleverket, og at mannlige lærere oftere innehar lederposisjoner.

Her er hovedkonklusjonene fra lærerutvalget

  • Styrke profesjonsfellesskapet til lærarane – ikkje berre på den enkelte skole, men også lokalt, regionalt og nasjonalt.
  • Fleire profesjonar inn i skolen og meir differensiering av lærararbeidet, til dømes lærarspesialistar og ressurslærarar.
  • Styrke lærarutdanninga – meir profesjonsretta og forskingsbasert, og samstundes tettare på kvardagen i klasserommet.
  • Meir forsking på lærarrolla og utviklinga av skolen og undervisninga.
  • Skolesektoren bør ha nokre få, gode mål det er brei einigheit om.