Illustrasjon.
NTB scanpix
«En erkjennelse av at Brexit er et høyst reelt utfall av torsdagens folkeavstemning»
Fire store sentralbanker har hatt møter denne uken: Bank of England, Swiss National Bank, Bank of Japan og den amerikanske Federal Bank. Alle har kommet til forutsigbare konklusjoner, noe som i stor grad innebærer å gjøre minst mulig.
I dagens morgenrapport skriver DNBs valutastrateg Magne Østnor at de fire sentralbankene har ett tydelig fellestrekk: de er urolige, og usikre på utfallet av EU-avstemningen som skal skje på de britiske øyer førstkommende torsdag.
– Felles for sentralbankene som har vært i ilden det siste halvannet døgn, er en ektefølt uro. En erkjennelse av at Brexit er et høyst reelt utfall av torsdagens folkeavstemning. Og sentralbankene hevder å ha kriseplanene klare. Hva de innebærer er de imidlertid forsiktige med å si noe om, skriver Østnor, som selv vurderer situasjonen slik:
– Det opplagte vil være likviditetstiltak for å sikre banken tilgang på finansiering og dempe utslagene i pengemarkedene. Og det på tvers av land og valutaer. Bloomberg meldte i går at Bank of Japan og ECB (den europeiske sentralbanken, journ. anm.) diskuterer med Fed om muligheten for å tilføre USD (amerikanske dollar). Hvilket ble gjort under finanskrisen. Et alternativ nok flere sentralbanker har på blokka, også den norske
Samtidig spekuleres det i om sentralbankene kan komme til å intervenere i valutamarkedet.
Valutaintervensjon
En sentralbanks kjøp eller salg av utenlandsk valuta med sikte på å holde en bestemt valutakurs på markedet. Dette skjer f.eks. ved at Norges Bank kjøper utenlandsk valuta. Med det tilfører Norges Bank det internasjonale valutamarkedet med norske kroner, og klarer derfor å holde kronekursen nede.
(Kilde: SNL)
Presset på den sveitsiske francen og den danske kronen har tiltatt de siste ukene, og vil tilta ytterligere ved en Brexit, tror DNBs strateg. På rentemøtet torsdag gjentok den sveitsiske sentralbanken at den var klar til å intervenere i markedet om francen skulle styrke seg.
«Denne gangen er dette imidlertid langt mer enn standardfrasen vi har hørt de siste årene,» skal vi tro Østnor:
– Danmark har som kjent fastkurs mot euro, et regime som har bestått i over 30 år og som har bred støtte. For første gang siden bruduljene rundt den sveitsiske sentralbanken i januar i fjor, så Danmarks Nationalbank seg nødt til å selge danske kroner i mai. På Norges Banks symposium i går gjentok også den danske sentralbanksjefen at også de var klare. Ei heller dette var tomme fraser. Blir det Brexit, må begge sentralbankene til pers, tror vi.
Hva skjer så i de store sentralbankene?
– Vi tror terskelen er høy for koordinerte intervensjoner i valutamarkedet. Det har i hvertfall vært budskapet fra de siste G20-møtene. Og mens denne typen samhandling var vanlig for noen tiår siden, har vi ikke sett det siden G7 landene solgte yen i etterkant av trippelkatastrofen i Japan i 2011. Britene selv har dårlige erfaringer fra tidligere, og har heller ikke valutareserver store nok til å demme opp for et depresieringspress på pundet. Om noe, kan det være sentralbankene vil stille opp med likviditet dersom markedene tørker inn fullstendig. En slags «market-maker of last resort». Men det vil samtidig åpne for intervensjoner i Japan, for retorikken derfra er ikke til å misforstå. De er på nippet til å intervenere allerede, slår Østnor fast.
