Eliten er mindre villig til å gi ytelser til de svake
Hun ser utviklingstrekk som kan rokke ved et av de viktigste fundamentene i det som kalles den nordiske modellen: At de svakeste tjener på generelle og sjenerøse ordninger fordi middelklassen er med.
– Det kan hende at vår egen selvgodhet rundt den nordiske modellen må justeres. Det kan også være at den ikke er så robust som vi tror, sier Bay til NTB.
Ikke automatikk
Bakgrunnen er holdninger hos de mest velstående og best utdannede av oss. Det er ifølge Bay ikke noen automatikk i at de ønsker å passe på de svake ved å slutte opp om sjenerøse ytelser.
I en studie hun gjennomførte sammen med Axel West Pedersen og som i fjor høst ble publisert i boken «For mange på trygd?», undersøkte hun holdninger til flere ytelser.
– Vi finner ingen forskjell i holdningen til ytelsene som går til alle. Men for ytelsene som går til de svake, er det mindre oppslutning blant dem med høyest inntekt og utdanning. Når det er flere enn før som vil at det skal brukes mindre på trygd, antar vi at det er ytelser til de svake man vil kutte i, sier Bay til NTB.
Egennytte
Med andre ord er det de ordningene man selv kan dra nytte av, flertallet vil hegne om. Det er mye høyere oppslutning om å øke utgiftene til velferdsytelser til unge og gamle enn til dem som har en svak posisjon i arbeidsmarkedet.
Bay var sammen med Kjell Vaage hovedtaler under en trygdekonferanse i regi av Forskningsrådet onsdag. Her la hun fram tall fra velgerundersøkelsene som også viser at færre enn tidligere er positive til å bygge ut velferdsordningene.
Ved hvert eneste stortings- og kommunevalg blir opinionens holdning til velferdsstaten målt gjennom valgundersøkelsens spørsmål om trygdeordningene bør opprettholdes, økes eller minskes i omfang.
Flere vil redusere
Her har det siden 1985 vært et stabilt flertall som ønsker å bevare dagens nivå. I fjor høst svarte 58 prosent at nivået på trygdeordningene bør opprettholdes. Men nesten hver fjerde vil at de skal minke. Siden valget i 2007 er andelen som vil øke nivået på trygdeytelsene halvert, til 11 prosent.
Når Ipsos/Monitor-undersøkelsen fra i fjor brytes ned på inntekt og utdanningsnivå kommer helt klare forskjeller fram. Blant dem som tjener mindre enn 300.000 kroner er det 12 prosent som vil minske trygdeytelsene, mot 32 prosent blant dem som tjener en million eller mere.
Ingen garanti
Kurven er entydig og klar og stigende med utdanningsnivået. Blant dem som bare har grunnskole, ønsker 16 prosent å redusere trygdeytelsene, mens hele 26 prosent av de med høyest utdanning ønsker mindre trygdeytelser.
– Dette viser at det er ingen garanti for at folk flest vil passe på de svakeste selv om de har sjenerøse ordninger. Heller ikke i Norge er oppslutningen om dem som trenger velferdsstaten mest, så stor som vi liker å tro, sier Ann Helén Bay til NTB.