Eldre uten spesialordninger

Steinar Juel (65) som nå arbeider på deltid som økonom i Civita, mener spesialordninger for dem over 60 år er foreldet. Han skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at ulike typer eldrestrategier kan skape forventninger om at man skal bli vartet opp når man når en viss alder. Han vil at eldre skal behandles som arbeidstakere flest og at arbeidsinnsats må være en individuell vurdering.

Stortinget har vedtatt å øke pensjonsalderen til 72 år og avskaffe ordninger med at eldre automatisk må slutte når de fyller 67 år. Vi kjenner ennå ikke virkningen av dette. Advokater har meldt om økt pågang fra eldre arbeidstakere som bedrifter vil skal slutte. Andre mener dette vil føre til at det blir enda vanskeligere for eldre å få seg jobb, fordi bedrifter vil sikre seg at de ikke ender opp med for mange som vil jobbe til de er 72 år.

Nytt jobbinnhold

Når arbeidstakere har fått rett til å jobbe til de er 72 år, bør dette følges av at arbeidsgivers styringsrett blir sterkere. Det bør ikke være slik at man er sikret samme jobbinnhold dersom man velger å jobbe til en er 72 år. Hvis man er leder for en avdeling, må en finne seg i arbeidsgiver kan omplassere en til annet arbeid, for eksempel. I de fleste tilfeller er det mer krevende å være ledere enn rådgiver. Eldre arbeidstakere må derfor finne seg i at arbeidsgiver ønsker endringer som de kanskje ikke er så interessert i. I andre tilfeller vil eldre arbeidstakere selv ønske mindre krevende oppgaver.

60 og 70 åringer vil derfor kunne oppleve situasjonen veldig ulikt. Noen vil få tilbud om sluttpakker, andre vil få tilbud og ferie og redusert arbeidstid for ikke å slutte.

De beste løsningene finner en lokalt. Noe kan selvsagt reguleres i en tariffavtale. Lite bør slås fast i lover som gjelder for alle og enhver.

Advokat Nicolay Skarning foreslo denne uken at eldre arbeidstakere bør få lavere lønn fordi de er mindre produktive. Forslaget falt som ventet dødt til jorden. Ingen vil lage regler om at alder automatisk skal bety lavere lønn. Likevel har han et poeng. Arbeidsgivere vil belønne den arbeidskraften de har mest nytte av. Hvis eldre arbeidstakere ikke bidrar like aktivt til verdiskapingen som yngre arbeidstakere, vil dette vise seg i lønnsutviklingen der hvor personlige tillegg er et del av lønnsmodellen.

Bedrifter som sliter med å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft, vil gjerne beholde eldre arbeidstakere så lenge som mulig. Andre bedrifter opplever at de har får mange eldre arbeidstakere og har ikke plass til yngre arbeidskraft med oppdatert kompetanse.

Sluttpakker

Poenget er at bedrifter selv må få vinne ut av hvordan de vil opptre i forhold til eldre arbeidstakere. 60 og 70 åringer vil derfor kunne oppleve situasjonen veldig ulikt. Noen vil få tilbud om sluttpakker, andre vil få tilbud og ferie og redusert arbeidstid for ikke å slutte.

Offentlig sektor er ei skål for seg. Både i stat og kommune finnes det rause ordninger for arbeidstakere over 60 år. Begrunnelsen har vært at ved å tilby mer fri, vil de fortsette lenger i jobben. I offentlig sektor er de fortsatt på en gammel pensjonsordning som gir dårligere vilkår enn i det privat for dem som vil jobb lenge etter de har fylt 62 år. Med en pensjonsordning som gjør det lønnsomt å utsette pensjonisttilværelsen så lenge som mulig, kan det stilles spørsmål med om staten trenger å gi eldre arbeidstakere mer ferie med lønn. De kan heller tilby bedre muligheter til å jobbe deltid og lønn deretter.

Arbeidstakere har fått rett til jobbe til de er 72 år. De trenger ikke rettigheter til mer fri og fritid.

Bedriftene vil klare å tilpasse seg økt pensjonsalder. Her har de sterkere tradisjoner for å sikre seg og holde på den arbeidskraften de vil ha og kvitte seg med arbeidskraft som ikke leverer forventet produktivitet. Det spørs om man greier utfordringene like godt i offentlig sektor der en ikke har de samme tradisjonene for å bruke styringsretten og bemanne opp og ned som i det private næringslivet.

Pensjonsalderen er økt ut fra en begrunnelse om at samfunnet trenger den arbeidskraften arbeidstakere i 60 og 70 årene representerer. NHO og LO var imot denne endringer. Grunnen er at de ikke er overbevist om at det øker produktiviteten. Det gjenstår å se hvordan arbeidsgivere og eldre arbeidstakere møter utfordringene.