Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen med involverte fra Telenor og Vimpelcom om VimpelCom-saken.
Cornelius Poppe / NTB scanpix
Eksperter uenige om hvor mye Telenor-topper kunne fortalt
Ekspertene er ikke helt enige om Telenor-toppene som satt i Vimpelcom-styret kunne fortalt om korrupsjonsmistankene til næringsministeren eller ikke.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk ulike svar på et av nøkkelspørsmålene i Vimpelcom-saken da den åpne stortingshøringen ble innledet med Guro Slettemark fra Transparency International, professor Tore Bråthen fra Institutt for rettsvitenskap på BI og advokat Gudmund Knudsen fra advokatfirmaet BA-HR.
Mens Slettemark sier hun ikke kan se hvordan regler for konfidensialitet skulle kunne være til hinder for å varsle om korrupsjon, slo Knudsen fast at styret opptrer som et kollegium – og at et enkelt styremedlem ikke kan opptre på egen hånd. Det innebærer at dersom styrets flertall ikke ønsker å dele informasjon, er det i utgangspunktet ikke greit dersom et enkelt styremedlem likevel går til en eier med denne informasjonen.
– Dersom man er misfornøyd med utviklingen i selskapet, er det alltids en løsning å selge seg ut. Det omtales også som å stemme med føttene, sa han.
Venstres komitémedlem Abid Raja, som også er jurist, mente at regler om vanntette skott kan være vanskelige å overholde i praksis.
– Du sier at Jon Fredrik Baksaas gjennom fire år som styremedlem i Vimpelcom skal være dønn lojal mot det som skjer der og ikke ta med seg noe informasjon tilbake til Telenor, der han var konsernsjef. Det passer sikkert fint i jussbøkene, men høres ikke helt riktig ut i praksis. Er du enig i det, spurte han Bråthen.
– Jeg har ingen forutsetning for å mene noe om hva Baksaas satt med av informasjon i Vimpelcom, lød svaret.
Kolberg: Telenor kunne ha informert tidligere
Telenors påstander om at taushetsplikt gjorde at de ikke kunne viderebringe opplysninger de fikk fra styret i Vimpelcom, er ikke riktige, mener leder av kontrollkomiteen Martin Kolberg (Ap).
– Det høringen så langt har vist, er at det er full klarhet i at det ikke er noe formelt til hinder for å informere eier på en ordentlig måte. Det kom helt tydelig fram, sier Kolberg til NTB.
Han advarer mot å drukne i juridiske spissfindigheter.
– Vi må ikke miste av syne hva denne saken egentlig handler om, nemlig en av de største korrupsjonssakene i europeisk historie. Samtidig har Stortinget vedtatt nulltoleranse for korrupsjon. Det er bakgrunnen for hele saken. Det blir masse juridisk snakk, men la oss holde oss til det som er viktig.
– Vi må få klarhet i hvorfor Telenor ikke snakket sant i forrige omgang. Det er en veldig alvorlig hendelse i norsk politisk liv at et statlig selskap forleder en statsråd til å gå til Stortinget med uriktige opplysninger.
