Geir Gudmundsen har tittelen «seniorrådgiver» i Politidirektoratet og har en årslønn på 1.084.700 kroner.
Eks-politimester fortsetter med millionlønn som rådgiver i POD
Det var nyhetsnettstedet ABC Nyheter som omtalte saken først.
Kommunikasjonsstaben i POD opplyser til ABC Nyheter at Geir Gudmundsen har tittelen «seniorrådgiver», og har en årslønn på 1.084.700 kroner.
Han har ulike oppgaver på internasjonal seksjon i Politidirektoratet. Gjennomsnittslønnen for ansatte i politi- og påtalemyndigheten er ifølge Statistisk Sentralbyrå snaue 540.000 kroner.
POD dekker også reise fra Bergen til Oslo og opphold i hovedstaden der han er ansatt. Gudmundsen ble også påspandert et språkkurs i Irland fra direktoratet som hadde en prislapp på 30.000 kroner.
– Ville brukt pengene på andre måter
Politimesterlønnen på snaue 1,1 millioner beholder Gudmundsen så lenge han er yrkesaktiv. Det kan han være i 11 år til, fordi regjeringen har forlenget pensjonsalderen til 72 år. Årsaken er at Gudmundsen er embetsmann og har krav på lederlønnen sin så lenge han er i jobb, selv om han har ulike arbeidsoppgaver.
Forbundsleder i Norges Politilederlag, Geir Krogh, sier til Dagens Perspektiv at det nå er en svært trange budsjettsituasjon i politidistriktene.
– Jeg ser at en gjerne skulle brukt de pengene på andre måter. Embetsmenn har et sterkt stillingsvern og tjenestemannsloven regulerer hvordan prosessen skal håndteres når en går over til en annen stilling, sier Krogh.
Tidligere hadde politimestrene på åremål krav på en retrettstilling i etaten, men ikke med samme lønn.
– Jeg mener at ledere i staten også trenger stillingsvern – de forvalter et stort samfunnsansvar og vi er avhengig av å ha en trygghet i bunn for å få dyktige ledere, sier Krogh.
Dagens politimestere er også embetsmenn, men med bare et halvt års etterlønn når åremålet går ut.
– Stillingsvern for de ansatte i staten vil påvirke budsjettene, men dette er ikke budsjettposter en kan velge bort.
Geir Gudmundsen (61) og Monika-saken:
- Den 26. juni 2015 trakk Gudmundsen seg som politimester i Hordaland etter kritikken den Wiersholm-rapporten om politiets håndtering av drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Bergen.
- Gudmundsen hadde stillingen som politimester i Hordaland fra 2010-2015. Nå er han seniorrådgiver i Politidirektoratet i Oslo (POD).
- Drapsetterforskning ble satt i gang da åtte år gamle litauiske Monika Sviglinskaja ble funnet død hjemme i Sund på Sotra 14. november 2011. Ni måneder senere henla politiet saken som trolig selvmord.
- Jentas mor og bistandsadvokat Stig Nilsen ba tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen se på saken. Han kritiserte henleggelsen. Hordaland politidistrikt avgjorde i mai 2014 at etterforskningen skulle gjenopptas.
- 9. februar 2015 konkluderte en rapport fra en arbeidsgruppe utnevnt av Riksadvokaten med at etterforskningen bar preg av alvorlige mangler.
- 13. februar 2015 ga politimannen og varsleren Robin Schaefer ut en bok der han er svært kritisk til hvordan ledelsen i Hordaland politidistrikt håndterte saken.
Kilde: NTB
Opphetet debatt
Norges Politilederlag jobber med å skape best mulige lønns- og arbeidsvilkår for ledere i politiet.
– Etter endringene som kom for de nye politimesterstillingene, er det mindre trygghet for de nye politimesterne. Vi har akseptert dette og håper det ikke vil påvirke bredden av søkere på politimesterstillinger i fremtiden, sier Krogh.
Situasjonen rundt Geir Gudmundsen ble svært opphetet som følge av granskingsrapporten som kom i kjølevannet av Monika-saken i Bergen.
– Han sitter igjen som en taper som en følge av Monicasaken og jeg synes det er bra at han har funnet en ordning hvor han kan fortsette å jobbe i etaten. Avtalen er gjort sammen med POD og som arbeidsgiver må de legge til rette for at han får gjøre den jobben han nå er beordret til, sier Krogh.
Han kjenner ikke til detaljene i avtalen, men sier at det er ikke uvanlig at arbeidsgiver dekker reise og opphold.
Regjeringen har gjort om embetsstillingen slik at politimestere utnevnes på åremål med seks års funksjonstid med mulighet for forlengelse i en periode, altså maks 12 år.
– Stortinget har lagt en fornuftig linje til grunn for å gi politimestere en formell autoritet som embetsmenn. Generelt mener jeg det er viktig å legge seg på et nivå der man ikke skaper for lite samsvar mellom institusjonens reelle innhold og lønnsnivå, sier Anders Werp, nestleder i Justiskomiteen til Dagens Perspektiv.
Har ikke lenger krav om lik lønn
«Ingen av de 10 nyutnevnte politimestrene i Norge har avtale om retrettstilling etter at deres åremål er gått ut. De vil følgelig heller ikke ha krav på å beholde sin lønn,» skriver Tonje Torsgard, kommunikasjonsrådgiver i justis- og beredskapsdepartementet til Dagens Perspektiv i en e-post.
Politimestrene har rett til etterlønn i en periode på 6 måneder etter åremålets utløp og etterlønnen skal tilsvare 80 % av den ordinære lønnen på fratredelsestidspunktet.
«Ordningen er et personalpolitisk tiltak som skal bidra til at politimestrene sitter i sine åremål ut åremålsperioden. Så lenge det mottas etterlønn er vedkommende forpliktet til å utføre annet passende arbeide eller overta annen passende stilling etter nærmere bestemmelse,» skriver Torsgard.
Hun forteller videre at to politimestre fikk videreført sine stillinger etter omorganiseringen i politiet og har klausul om retrettstilling i sine lederkontrater. Disse har etter avsluttet åremål krav på en retrettstilling som seniorrådgiver i politi- og lensmannsetaten.
«Lønnen i retrettstilling er lavere enn lønnen disse har som politimestre. Kompetansen disse politimestrene besitter vil være verdifull inn i eventuelle retrettstillinger,» avslutter hun.
