Egenreklame i digitaliseringens tid

En stor del av de to viktigste nyhetssendingene på norsk TV – NRK Dagsrevyen og TV2 Nyhetene kl. 21 brukes til egenreklame.

Det kommer fram i en fersk undersøkelse Institutt for journalistikk og mediefag ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har utført.

– 14,5 prosent av NRKs innslag er egenpromotering. De er korte og utgjør følgelig 1,5 prosent av tiden. I TV2 er de ofte lengre og utgjør 7,5 prosent av sendetiden, sier professor i medievitenskap ved HiOA Kristin Skare Orgeret. Hun er faglig ansvarlig for årets undersøkelse.

Egenpromoteringen i nyhetene dreier seg om at det reklameres for å lese mer på kanalens nettsider eller at andre program tar opp tematikken senere samme kveld. En god del av gjestene i studio hentes også inn fra egne programmer, for eksempel fra Urix på NRK eller kommende debattprogrammer.

– Denne promoteringen har stor kanallojalitet: NRK promoterer sine egne programmer og ansatte, og det samme gjør TV2, sier Orgaret.

Vi ser det store behovet både TV2 og NRK har for å peke på de andre plattformene sine som et tydelig uttrykk for den endringen vi er midt inne i

Fire ulike år – to faste uker

Undersøkelsen er den fjerde i rekken som gjøres hvert sjuende eller niende år. Tidligere – i 1993, 2000, og 2007 – er det Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo som har gjort jobben. I år er det HiOA,  men saken dreier seg om det samme hver gang:

Å gjøre et dypdykk i sendingene til NRK Dagsrevyen og 21-Nyhetene på TV2 i to uker i mars (uke 10 og 11).

At studier er gjort over to bestemte uker hver gang, gjør at den blir preget av det nyhetsbildet som er akkurat på det tidspunkter. Blant annet pågikk rettssaken om soningsforholdene til Anders Behring Breivik da undersøkelsen ble gjort, noe som kan forklare en høy andel «krim» i nyhetssendingene.

– Jo, det er klart at enkeltsaker kan slå ut, men to uker er allikevel ganske lang tid. Og så er det flott med en skikkelig studie som går over tid da, med de samme utvalgsukene gang etter gang, påpeker hun.

Dekningen av politikk den laveste siden 1993

Krim vinner – klima taper

Ser man på hvor stor andel ulike typer nyhetssaker utgjør i de to store nyhetssendingene, viser det seg at kriminalsakene har tatt over som mest dominerende i begge kanalenes nyhetssendinger i 2016. Tidligere har politikk eller «sosiale spørsmål» vært de dominerende kategoriene. I år stjeler krim topp-plasseringen både i TV2 og hos NRK. Som sagt kan dette ha noe med selve nyhetsbildet i de to aktuelle ukene, men vel så interessant som å se på «vinnerne», kan det være å se hva slags saksområder som taper i kampen om den redaksjonelle oppmerksomheten.

For første gang er «klima» med som egen kategori. Forskerne ved HiOA er overrasket over at dette viktige samfunnsspørsmålet får relativt liten oppmerksomhet – kun 1,3 prosent av sendetiden hos Dagsrevyen og 0,7 prosent på TV2-nyhetene.

– Vi hadde trodd at klima skulle score høyere, sier Orgaret. Hun framhever imidlertid at den lave andelen «politikk» er det resultatet som  har skap størst oppmerksomhet blant medieforskerne ved HiOA.

Politikk er i undersøkelsen definert som «spørsmål og tiltak som gjelder styringsprosessene i et eller flere samfunn».

– Dekningen av politikk den laveste siden 1993! – I 2016 er ikke politikk den største nyhetskategorien verken i NRK eller TV2 lenger, slik den var det i 2007. Dekningen av politikk er den laveste siden man startet med disse undersøkelsene i 1993, sier professor Orgaret.

Ifølge undersøkelsen er det to temaer som går igjen i politikk-kategorien i 2016, og som får flest antall innslag: Det ene er Norges og EUs politikk i forhold til flyktningkrisen, det andre er presidentkandidatvalget i USA. Disse sakene varer ofte lenger enn både tre og fem minutter, og er følgelig som lange innslag å regne, ifølge HiOA-professoren.

Foto

Nyhetsjeger: Professor i medievitenskap ved HiOA, Kristin Skare Orgeret. 

Tatt av digitaliseringen

– Hva sier utvikling fra 1993 til 2016 om nyhetsdekning i de to store norske TV-kanalene?

– Det er interessant å se nyhetene i lys av de nærmest revolusjonerende endringene som er skjedd siden sist og som omgir TV-nyhetene, påpeker Kristin Skare Orgeret.

I 2009 var Facebook like stor som en lokalavis, smarttelefonen var nylig ankommet og man var i ferd med å bygge ut 3G-nettet. Strømme-tv var det ingen som drev med. I 2009 så folk fremdeles på «vanlig» TV. Noen få brukte en Get- eller Canal Digital-boks til å ta opp programmer, men de aller fleste så TV etter det fastlagte sendeskjemaet.

– Når vår undersøkelse gjøres er vi midt inne i en periode med store endringer i teknologi og medievaner. Og vi ser det store behovet både TV2 og NRK har for å peke på de andre plattformene sine som et tydelig uttrykk for den endringen vi er midt inne i, sier hun.  

NRK mer «offisiell», TV2 konfliktorientert

– Hva er forskjellen på TV2 Nyhetene og NRK Dagsrevyen?

– NRK har flere korrespondenter, og dermed også mange flere innslag fra korrespondentene ute i verden. Nesten hver dag får vi høre fra en av allmennkasterens menn eller kvinner der ute, dette handler naturligvis også om at det er blitt mye billigere å sende direkte langveisfra, sier Orgeret. 

Rent innholdsmessig er det fortsatt enkelte forskjeller på de to nyhetskanalene, selv om de stadig blir mer like.

– Fremdeles har NRKs politiske reportasjer tidvis et mer offisiøst preg, selv om kanalens analyser er selvstendige, påpeker professoren.

– TV2 er ofte mer konfliktorientert. De var tidligere ute med å gi reportasjene en fortellende og personifisert stil. TV2 dekker politikken mer nedenfra og mer ut fra vanlige folks perspektiv, selv om skillet på ingen måte er så tydelig som ved de tidligere analysene, sier Orgeret.

– Det vi kan si på bakgrunn av vår undersøkelse er at begge kanalene oppfyller samfunnsoppdraget godt. Det er mye som tyder på at NRK har godt av konkurranse, sier medie-professoren.