Dyrest drosje i Oslo
For hele landet var prisen per kilometer i taxi på samme nivå i 2015 som i 2014, skriver Statistisk sentralbyrå i sitt nyhetsbrev fredag.
Det var betydelige regionale forskjeller i pris per drosjekilometer. I 2015 hadde Oslo høyest drosjepris med 35 kroner, mens prisen var lavest i Hedmark: 23 kroner. For hvert enkelt fylke har også prisendringene i denne perioden vært små.
Vi bruker knappe 1600 kroner på drosje i året
Omsetningen for taxinæringen har endret seg lite fra 2014 til 2015. Den ligger på snaut 1 million per drosjeløyve i gjennomsnitt – det er 1,6 prosent lavere enn i 2014.
I 2015 brukte innbyggerne i Norge i gjennomsnitt 1.561 kroner på drosje, ifølge SSB. Oslo har mange tilreisende som benytter drosje til og fra annen offentlig kommunikasjon og topper derfor listen over taxiforbruk per innbygger: 3 234 kroner i 2015. Deretter fulgte Hordaland og Sør-Trøndelag med rundt 1 900 kroner. I Sogn og Fjordane brukte befolkningen minst på drosjetransport: i gjennomsnitt knapt 900 kroner. Det har skjedd små endringer i taxiforbruket siden 2014, påpeker SSB i sitt nyhetsbrev.
Hver av oss kjørte 53 kilometer drosje
I 2015 kjørte landets innbyggere i gjennomsnitt 53,2 kilometer drosje, 1,6 kilometer mindre enn i 2014, skriver SSB.
Dette innebærer en nedgang på 2,9 prosent. I Oslo – med tilreisende som trekker opp gjennomsnittet – gir kilometer delt på innbyggertall et gjennomsnitt på 91,9 kilometer drosjekjøring. Det samme regnestykket viser minst drosjekjøring per innbygger i Sogn og Fjordane: 25,7 kilometer.
Halve tiden uten passasjerer
Drosjene kjørte i alt 524 millioner kilometer i 2015. Dette var 1,6 prosent kortere enn i 2014. 52,9 prosent av den samlede kjørelengden ble utført med passasjerer i bilen, tilsvarende 278 millioner kilometer, har statistikerne i SSB regnet ut. Det var betydelige regionale forskjeller for andelene tilbakelagt med passasjer i bilen. I 2015 hadde Finnmark størst andel kjøring med passasjer: 71,0 prosent. I motsatt ende var Rogaland med en andel på bare 44,9 prosent. Hvert fylke har hatt små endringer i utnyttelsesgraden siden 2014, heter det i nyhetsbrevet fra SSB.