Verdifull innsats: De frivillige vaktene rundt banen varmer seg under ulltepper mens de ser på cup-kampen mellom Løten FK og eliteserielaget Vålerenga i april i år.
NTB-scanpix.
Dugnadslandet: Frivillig innsats for 72 milliarder
Statistisk sentralbyrå presenterte i morges et såkalt satellittregnskap for frivillig sektor, som viser hvilke verdier denne sektoren bidrar med i løpet av et år.
Beregningene viser at den lønnede sysselsettingen i de frivillige organisasjonene tilsvarte i overkant av 86.100 årsverk, en økning på 2,2 prosent fra året før, skriver SSB i sitt nyhetsbrev torsdag morgen.
Ulønnet innsats er beregnet til nesten 147.800 årsverk. En undersøkelse av frivillig arbeid fra Institutt for samfunnsforskning indikerer at det står i overkant av 1,7 frivillige årsverk bak hvert lønnede årsverk. I tillegg til den frivillige innsatsen dekket husholdningenes bidrag – altså kjøp og gaver fra private husholdninger – over 43 prosent av organisasjonenes driftskostnader i 2014.
Mest dugnad innen kultur og idrett
Som for tidligere år er det innen helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning de frivillige organisasjonene har størst aktivitet. Aktivitetene innenfor disse områdene utgjorde nærmere 58 prosent av bruttoproduktet i sektoren dersom vi ser bort fra den ulønnede frivillige innsatsen, skriver SSB. Omfanget av den ulønnede, frivillige innsatsen varierer kraftig mellom organisasjonene i de ulike kategoriene. Området med desidert mest dugnadsinnsats er kultur og fritid inkludert idrett, med nær halvparten av de frivillige årsverkene, ifølge SSB.
Du og jeg dekker 43 prosent
Organisasjonene finansierer sin virksomhet gjennom flere kanaler. Både gjennom salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemskontingenter, sponsorinntekter, loddsalg, gaver og innsamlinger med mer. Beregninger av organisasjonenes inntektskilder viser at husholdningene, i tillegg til den betydelige frivillige innsatsen, bidrar til å dekke omtrent 43 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Stat og kommune bidro med henholdsvis 27 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom overføringer og kjøp av tjenester, mens de resterende 14 prosentene kom fra næringslivet.
Av midlene fra stat og kommune gikk omtrent 73 prosent til virksomheter som tilbyr velferdstjenester som helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning. De statlige midlene retter seg hovedsakelig mot helse og utdanning, mens kommunenes bidrag i stor grad retter seg mot omsorgstjenester, skriver SSB.
