DNB-styret og næringsministeren ber Bjerke redegjøre om avsløringer
I en pressemelding søndag kveld skriver Bjerke at han vil forklare seg om saken til styret så snart den er blitt gjennomgått internt:
– DNBs advokater har satt i gang en grundig undersøkelse av alle sider ved saken. Styret får en redegjørelse når disse undersøkelsene er ferdige, skriver Bjerke.
Selskapet opplyser til Aftenposten at det er styret som har bedt om redegjørelsen. Avisen avslørte søndag at DNBs datterselskap DNB Luxembourg i perioden 2006-2010 bisto rundt 40 kunder med å opprette selskap på Seychellene.
– Det burde vi ikke ha gjort. Med dagens interne regelverk ville det ikke skjedd, sier konsernsjefen.
– Kunne misbrukes
Ut fra den informasjonen som foreligger har DNB ikke brutt lover eller forskrifter i denne saken, hevder banken.
– Det er kundenes ansvar å rapportere egne midler til skattemyndighetene. Likevel mener vi at vi ikke burde ha medvirket til å etablere disse selskapene. Ikke fordi kundene har gjort noe galt, men fordi strukturene kunne misbrukes til å unndra skatt, sier Bjerke.
Ifølge Aftenpostens opplysninger hadde selskapene DNB bisto bankkonto hos DNB Luxembourg. Samtidig leide banken inn stråmenn fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca som styremedlemmer. Dermed ble de reelle eierne skjult. Likevel var dette organisert på en måte som gjorde at DNBs kunder hadde herredømme over pengene i selskapene.
Opplysningene om DNBs kunder i skatteparadis kommer fram i interne dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca som den tyske avisen Süddeutsche Zeitung har fått tilgang til. Dokumentene er delt med stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og over 100 andre medieorganisasjoner. Sakskomplekset har fått navnet «Panama papers».
Næringsministeren ber om redegjørelse fra DNB
Næringsminister Monica Mæland (H) har bedt styret i DNB om en skriftlig redegjørelse om avsløringene om at banken har hjulpet kunder med å opprette selskaper i skatteparadiser.
Aftenposten avslørte søndag at DNBs datterselskap DNB Luxembourg i perioden 2006– 2010 bisto rundt 40 norske kunder med å opprette selskap på Seychellene.
– Jeg hadde i forrige uke et møte med DNB der jeg fikk en muntlig orientering om det de visste om saken. Jeg har bedt styret om en skriftlig redegjørelse. Denne redegjørelsen blir offentlig, sier Mæland.
DNB har tatt selvkritikk og sagt at banken ikke burde vært med på å opprette selskaper på Seychellene for kundene sine.
– Det er jeg enig i, sier Mæland.
Hun minner om at staten er eier i DNB og forventer åpenhet.
– Som eier har vi tydelige forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar, og dette følges opp i eierdialogen med selskapene.
– En skam
Flere finanspolitikere reagerer skarpt på avsløringene.
– Det er en skam å se at DNB, av alle, har brukt så mye krefter på å få kunder til aktivt å bruke skatteparadiser. Formålet med slike etableringer er hemmelighold og å unndra skatt fra land der virksomheten egentlig drives, sier leder i finanskomiteen på Stortinget Hans Olav Syversen til NTB.
– I samme periode som staten stilte opp med «gullkortet» for å hjelpe banker som DNB gjennom finanskrisen, satte banken opp kundeforhold i skatteparadis slik at penger kunne skippes ut av landet. Det er fullstendig uakseptabelt, sier Valen, som krever handling umiddelbart.
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, sier til NTB at hun også er svært skuffet over DNB.
– Selskapet har helt bevisst lagt til rette for skatteunndragelse. Jeg syns også det er påfallende og lite tillitvekkende at de velger å legge seg flate når avsløringene er et faktum og kjent i offentlighet, sier Marthinsen.
Fakta om Panama papers
- Panama Papers beskrives som tidenes største dokumentlekkasje.
- 376 journalister har det siste året gransket 11,5 millioner dokumenter som avdekker skatteparadisenes sentrale rolle i den globale finansindustrien.
- Dokumentene er lekket fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har spesialisert seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser.
- På kundelisten deres står blant annet 12 statsoverhoder/statsledere, over 100 andre politikere, 29 milliardærer og mer enn 200 nordmenn.
- Det var den tyske avisen Süddeutsche Zeitung som først fikk tilgang til dokumentene. Aftenposten har fått tilgang til materialet gjennom stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). Mer enn 100 medieorganisasjoner verden over er med i graveprosjektet.