Dreamstime.
Digitaliseringen utfordrer oss: Økte forskjeller og mindre skatt
Digitaliseringen og den teknologiske utviklingen har gitt oss en rekke nye tjenester og gjort hverdag til de fleste av oss mer komfortabel. Nå er denne teknologien i ferd med også å endre arbeids- og næringslivet.
Det er den viktigste driveren til den berømmelige omstillingen alle snakker om.
Og snakket gjorde de også under IKT Norges årskonferanse denne uken. En som snakket om mer enn muligheter, men som også brukte tid på utfordringene, var den svenske forskeren Mårten Blix. Med fortid fra finansnæringen og det svenske finansdepartementet, spår han store endringer i skandinavisk arbeidsliv. Endringer som er uunngåelige, men som vil smerte om man ikke møter dem offensivt.
Svensk utfordring
Mårten Blix er forsker ved Institute for Industrial Economics. Han har tidligere arbeidet i det svenske Finans- og Näringsdepartementet og i den svenske Riksbanken, samt i Den europeiske sentralbanken, ECB. Blix har nylig publisert en rapport – «The economy and digitalization – opportunities and challenges» – der han fokuserer på digitalisering og strukturelle endringer i økonomien.
Det er gjerne tre tilnærminger til hvordan den nye økonomien vil påvirke oss, mener Mårten Blix:
- Det ordner seg nok: Det dreier seg om strukturelle endringer som vi har opplevd mange ganger før, og at det meste vil tilpasse seg utviklingen.
- Det ordner seg nok, men det blir tøft: Utviklingen vil ikke føre til at det ikke lenger er bruk for arbeidskraft, men vi vil oppleve store endringer i hvordan arbeidslivet organiseres.
- Det ordner seg ikke: Jobber vil forsvinne, maskiner og roboter tar over.
Mårten Blix tror vi ender i midten. Det ordner seg nok, men det blir tøft. Og skikkelig tøft kan det bli, mener han:
– Alle sektorer vil påvirkes samtidig. Det vil gi oss noen utfordringer, ja.
Mårten Blix bruker begrepet «on demand-økonomi» om den retningen samfunnsutviklingen er på vei mot. Tappekranøkonomi er en norsk versjon av begrepet – produkter og tjenester blir utført eller produsert «on demand» – der stadig flere jobber som selvstendige frilansere eller tjenesteytende konsulenter.
– Alle sektorer vil påvirkes samtidig. Det vil gi oss noen utfordringer, ja, sier Morten Blix. (Foto: Knut Petter Rønne).
Polarisert arbeidsmarked
Særlig vil arbeidsmarkedet endre seg, mener Blix.
Vi går mot tøffere tider. Arbeidsmarkedet vil polariseres, ifølge den svenske forskeren.
Blix mener vi vil se at arbeidsplassene i den nye økonomien vil komme enten i toppsjiktet eller helt bunn. Jobber som krever middels kompetanse og gir middels inntekter, vil det bli færre av.
Dermed får vi større forskjeller og en sterkere polarisering av mellom de «på toppen av næringskjeden» og de som sitter nederst ved bordet.
Alternative arbeidsformer
Den nye on demand-økonomien vil forsterke fremveksten av alternative – eller «ustandardiserte» – tilknytningsformer til arbeidslivet, mener Blix. De vanligste alternativene til fast arbeid på heltid, er deltidsstillinger, midlertidige arbeidskontrakter og selvstendig frilansvirksomhet (se tekstboks)
Og han er ikke alene. En fersk studie fra Harvard-forsker Lawrence F. Katz og hans kollega fra Princeton, Alan B. Krueger, påviser i en fersk forskningsartikkel at nesten alle nye jobber som er skapt i USA mellom 2005 og 2015 kan karakteriseres som «alternative» – altså deltidsjobber, midlertidige jobber eller frilans-kontrakter for selvstendige. Andelen med fast ansettelse går dermed ned.
De to forskerne påpeker også at disse alternative arbeidstakerne jobber i svært mange bransjer – fra tjenesteyting og salg til IKT, finans og ledelse.
Mange må forberede seg på økt konkurranse fra maskinene. Journalistikk (maskiner kan skrive referater), bank- og finanstjenester, juridiske tjenester, transport, programmering og forsikringstjenester er alle arbeidsoppgaver som i stor grad kan automatiseres.
– Det er rutinejobbene som blir borte, mens veksten vil komme i mer abstrakte arbeidsoppgaver. I tillegg til helt enkle tjenester, sier Blix.
Teknologien får gjerne hovdskylda for denne utviklingen. Pessimistene mener halvparten av de jobbere vi kjenner i dag, vil bli borte.
– Og ja, det er selvsagt rett, sier Mårten Blix.
– Det store spørsmålet er jo hvilke og hvor mange nye jobber kommer i stedet?
Allerede nå ser vi at det vil være behov for arbeidskraft i pleie- og omsorgssektoren. Også flyktningkrisen har skapt behov for flere jobber. Og i toppsjiktet rekrutteres de beste til å utvikle stadig ny teknologi.
Jobbene vil nok være der, men organiseringen av arbeidslivet blir annerledes, spår Mårten Blix.
For Frankrike fra 2011. (Kilde: OECD).
Reguleringer og rettigheter
I et fremtidig arbeidsliv, med flere selvstendige frilansere og med flere i midlertidig arbeid, vil for eksempel dagens reguleringer og regelverk utfordres, mener Blix.
Som mange andre retter han blikket mot rettigheter og plikter, skatt og pensjon.
Mårten Blix viser til bokbransjen for å vise hvordan ny teknologi skaper ulike reguleringer. For bøker er det lav moms både i Sverige og Norge, ja i Norge er bøker helt fritatt for moms – de regnes som kultur.
Men e-bøker har moms – i Sverige ligger den på 19 prosent. I Norge har e-bøker full mva-avgift på 25 prosent. E-bøker regnes nemlig som en tjeneste.
– Det er mye juss som er til hinder for den digitale utviklingen, sier Mårten Blix. Dette må det ryddes opp i. Men det er kompliserte greier. Hvem skal ha ansvaret hvis en førerløs bil krasjer?
Den moderne frilanseren
Frilansarbeideren er i denne sammenheng ikke en selvstendig næringsdrivende i tradisjonell forstand, men en slags konsulent som tar på seg oppdrag – og da gjerne for kun én virksomhet. Sjåførene til Uber er et eksempel på slik frilansvirksomhet. Her hjemme er vernepleiere og miljøarbeidere i private helse- og omsorgsvirksomheter et annet eksempel. Der har det i mange år vært vanlig at man hyrer inn «konsulenter» til ulike «oppdrag» – for eksempel som miljøarbeidere ved boliger for barn ungdom med rus- eller psykiske problemer.
Men du finner også denne typen selvstendige «på toppen av næringskjeden« - da gjerne som IKT-konsulenter, ledelsesrådgivere eller som annen type ekspertise.
Skattesystemet risikerer å uthules
Mårten Blix tror det vil tvinge seg fram endringer som ikke bare vil slå pent ut, dersom ikke offentlige myndigheter tar tak i situasjonen.
Blant annet vil vårt skattesystem bli kraftig utfordret. Google betaler for eksempel svært lite skatt til Norge i dag, selv om selskapet tjener masse penger på norske brukere.
– Det høye skattenivået i Skandinavia vil bli utfordret, sier han.
Nylig skapte en kronikk Mårten Blix skrev i Svenska Dagbladet debatt i vårt naboland.
«Skatt på arbeid er den viktigste skatten vi har, men digitalisering vil gradvis kunne uthule hele vårt skattesystem. Derfor trengs det en ny helhetlig tilnærming til finanspolitikken», skriver Blix sammen med økonomiprofessor Magnus Henrekson i kronikken.
Digitalisering gjør det mulig å automatisere flere oppgaver, plassere dem i nettskyen eller outsource dem til globale digitale plattformer. Dette skiftet betyr lavere skatteinntekter, mener kronikkforfatterne. Årsaken er at enkeltpersoner og bedrifter i stadig større grad vil operere globalt, noe som gjør det vanskeligere å vurdere skattegrunnlaget. Riktignok er ikke konsekvensene store foreløpig, men delings- og «on demand»-økonomien vokser raskt. Det samme gjør de alternative tilknytningsformene til arbeidslivet.
Og da vil det bli vanskelig å skattlegge mange av de nye tjenestene og de som jobber med dem, mener Blix og Henrekson.
LES MER:
- Finansminister Siv Jensen om digitalisering og omstilling: – Det er ikke noe nytt at nye forretningsområder truer det etablerte
Reguleringer i samsvar med utviklingen – ikke i mot
Selv om det fortsatt utføres mange tjenester på gammelmåten – frisør, restaurantbesøk, butikksalg – så øker omfanget automatiserte og globalt tilgjengelige tjenester og produkter. Det innebærer alt fra håndverkstjenester, økonomisk rådgivning, juridisk hjelp, korrekturlesing, programmering, dataanalyse, kjøp og salg blir automatisert og kan utføres av maskiner eller av mennesker i et annet land.
«Konsekvensen er at skatteinntektene avtar, spesielt i rike land med høye skatter», mener Blix og Henrekson.
Den vanligste reaksjonsformen på denne utviklingen i dag er at «Uber-sjåførene må betale skatt som andre folk». Men dette vil etter hvert bli en vanskelig tilnærming i en verden i endring, mener Blix.
I stedet for å la proteksjonistiske særinteresser bremse utviklingen, er den politiske utfordringen hvordan nye tjenester og arbeidsplasser som dukker opp kan utvide skattegrunnlaget. For at dette skal bli en realitet trenger man å tilpasse reglene etter terrenget, mener Blix.
– Samtidig bør det være like enkelt å betale skatt for enkeltmannsforetak og små bedrifter som for enkeltpersoner, og aller helst med et enkelt tastetrykk, sier han.
«Konsekvensen er at skatteinntektene avtar, spesielt i rike land med høye skatter»
Dette sier OECD om det «alternative arbeidslivet»
- Såkalt «ustandardisert» eller «alternativt» arbeid – midlertidig, deltid og frilans/selvstendig satt sammen – representerer en tredjedel av den totale sysselsettingen i OECD.
- Andelen som har «alternativt» arbeid er svært varierende mellom landene – fra rundt 20% i de fleste østeuropeiske landene til mer enn 45% i Nederland og Sveits.
- Kvinner (deltid), ungdom (midlertidige jobber) og arbeidstakere med lavere utdanningsnivå er overrepresentert. Det samme er arbeidstakere i små bedrifter.
- Nær halvparten av sysselsettingsveksten siden 1990-tallet og fram til den globale økonomiske krisen har kommet som slikt ustandardisert arbeid.
- Ustandardisert arbeid bidrar til polarisering av arbeidslivet – de nye alternative jobbene er enten svært høyt lønnet og kompetansekrevende, eller de er svært dårlig lønnet og krever lite kompetanse. Det er jobbene «i midten» som forsvinner.
- Ustandardisert arbeid er ikke alltid et springbrett til stabil sysselsetting. Midlertidige kontrakter øker sjansene for fast jobb sammenlignet med å gå helt ledig, men en deltidsjobb eller frilansjobbing øker ikke sjansene for en standard, fast jobb.
- Alternative arbeidstakere er verre stilt enn andre når det gjelder arbeidsbelastning og de har lavere jobbsikkerhet. Inntjeningsnivået og lønnsveksten er også lavere.
- De som allerede tjener minst blant de med alternativt arbeid, har høyere risiko for å få redusert sin inntekt, mens de som tjener mye, generelt sett ikke står i en slik fare. Dette bidrar til økt ulikhet.
- Litt mer enn halvparten av «alternative arbeidstakere» er hovedforsørgere i deres husstand, og det store flertallet av dem (80% eller mer) bor i en husholdning med to eller flere personer, inkludert barn.
- Ikke alle lavtlønte som har slikt arbeid lever i husholdninger med lav inntekt. Hovedforsørger har ofte fast arbeid. Men risikoen for lav husholdningsinntekt eller fattigdom er henholdsvis fem og ti ganger høyere dersom alternativt arbeid er den viktigste kilden til inntjening i husholdningen.
