Digital pest eller kolera?

Atle Riksfjord i Eika Gruppen og Christoffer O. Hernæs i Sparebank1 krysser fingrene for økt innovasjonstakt i bransjen.

Netlife Research arrangerte nylig konferansen SPENN om digitale muligheter i bank og finans, denne gangen i samarbeid med Laboremus.

Der sto behovet for digital nytenking sentralt. Fra talerstolen holdt Riksfjord i Eika og digital- og innovasjonsdirektør Christoffer O. Hernæs i Sparebank1 hvert sitt innlegg rundt temaet.

Begge tegnet bilde av en tøff fremtid.

– Bankene går mer i retning av å bli softwareselskap med banklisens, oppsummerte Hernæs.

Mister digital kundegrep

Kort fortalt medfører PSD 2 at nye aktører får tilgang til transaksjoner og kontoinformasjon som bankene tidligere kun har delt direkte med sine kunder. Det blir også mulig for nye aktører å bygge løsninger som betaler på dine vegne – gjennom den banken du tilfeldigvis har. Dette åpner for at banken ikke lenger er kundenes hovedkontaktpunkt.

Vipps fra DNB, mCash fra Sparebank1 og MobilePay fra Danske bank er bare indikasjoner på hva vi har i vente.

– Vi har gjort oss selv sårbare, mener Riksfjord. For ikke lenge siden ville 70 prosent av respondentene i en undersøkelse heller gå til tannlegen enn til nettbanken, sa han.

– Hvorfor i alle dager skal du gå inn i nettbanken når andre aktører gjør det penere og  enklere, spør Hernæs.

Konkurrentene er utenlands

I sin presentasjon av historien bak Vipps noen minutter tidligere slo kreativ leder Aina Lemoen Lunde i DNB fast at de største konkurrentene ikke satt i salen, men befant seg utenfor landets grenser.

Hernæs trakk også frem de globale gigantene Facebook, Google og Apple som godt posisjonert for å ta en betydelig rolle også her hjemme. I tillegg kommer ”utforderbanker” som Lunar Way, TINK og Moven inn på det skandinaviske markedet.

Riksfjord påpekte at hurtig teknologiutvikling er avgjørende for å opprettholde bankenes relevans. Han ønsket seg store, sterke konsulent- og leveransemiljøer som ikke er bundet opp til enkeltbanker gjennom eksklusivitetsavtaler.

Både SpareBank 1 og Eika Gruppen åpner opp seg selv og sine standardiserte tilknytningspunkter til andre datasystemer mot omverdenen – såkalte API-er.

Eika vil gjennom disse kunne bruke annen programvare i tillegg til sine egne systemer og gjennomføre tredjepartssamarbeid.

Relasjonsbanken

– Vi har også mange filialer hvor det renner inn kunder når de store stenger ned. Vi satser på fremtiden med ny teknologi kombinert med neartech – nærhet til kundene, sier Riksfjord.

Det store spørsmålet er hvor inntektene skal komme fra. En prisliste fra i dag viser at det meste unntatt lån og valuta er blitt gratis. Hernæs påpeker at 75 prosent av bankinntjeningen er på rentemargin, men at kundene har betalingsvilje «to get shit done». Derfor kan nye kostnadstyper dukke opp på fremtidens prislister som hos en færøysk bank som krever 35.000 kroner for boliglånetablering i et negativt rentemarked.

– Kanskje må nettbankene dø, spør Hernæs. – Det er en reell risiko for det. Utviklingstakten er eksponensiell. Når compliance beveger seg fra å regulere kapital til operasjon- og forretningsmodell, gjør dette dessuten noe med hvordan bankene må forholde seg til omverdenen.

Han beskriver tre store paradigmer som drivere for bank og forsikringsbransjen: Blockchain, kunstig intelligens og Internet of Things.

Nye økosystem for clearing

– Nå opplever bedrifter at det tar en uke fra betaling til leverandøren mottar pengene. Med Blockchain blir det raskere og billigere. Tradisjonell clearing må bli gjort langt enklere. Kanskje vil vi se aktører endre seg fra å operere en lineær verdikjede til å delta i et økosystem av aktører som samarbeider på nye måter.

Roboter – kunstig intelligens – vil ta over mer av både analyse og kundebehandling.

– Vil kundene bry seg om mennesker eller roboter svarer? Neppe så lenge de får svar, mener han. Store aktører ute deltar allerede i uttesting av Chatbots hvor kundedialogen går gjennom Facebook-chatten Messenger.

Ting betaler ting til ting

Som eksempel på Internet Of Things trekker han blant annet frem VISA som lar smarte biler betale selv til bensinstasjon eller ladestasjon.

– Her kan Blockhain komme inn i som viktig komponent. Smart Society handler om optimal deling og utnyttelse av ressurser. Til dette trenger vi teknologi som sørger for betaling på riktig måte. Dersom finansbransjen ikke er på offensiven her, forsvinner dette transaksjonsmarkedet til andre, sa Hernæs.