Dette er partene i togstreiken enige og uenige om

• Togstreiken fortsetter med full styrke
• Begge parter vil la mynidghetene sette en kompetansestandard
• Det er uenighet om en «overgangsperiode» og lengden på en eventuell særavtale

Det rådet optimisme da Norsk lokomotivmannsforbund (NLF) og LO stat, og motparten Spekter gikk inn i frivillige samtaler onsdag. 16 timer satt de på Riksmeklerens kontor, vel vitende om at de måtte komme tilbake dagen etter, denne gangen til tvungen mekling, om samtalene forble resultatløs.

Men det ble de. Og intet «under», som Spekter kommunikasjonsperson Gunnar Larsen mente måtte til, skjedde under den tvungne meklingsrunden torsdag, som varte i omtrent 10 timer. Rett over klokken 22.00 kom meldingen om at samtalene hadde brutt sammen nok en gang, og at streiken som lammer togtrafikken på øst- og sørlandet fortsetter med full styrke inn i november - fem uker etter at konflikten brøt ut.

På sine nettsider skriver arbeidstakersiden, som krever å få tariff-festet kompetansekrav gjennom utdanning til lokførere, at Spekter ikke vil gå med på dette med mindre kompetansekravet fastsettes til minimum fire måneders utdanning. «Uansvarlig og utrygt» mener NLF og LO.

Grunnlaget for konflikten er omveltningene som er forventet å skje i norsk jernbane neste år, da regjeringen har som mål å konkurranseutsette den norske jernbanen. Da vil andre norske og utenlandske aktører kunne konkurrere med NSB om å drifte jernbanestrekninger i Norge, og arbeidstakerne har uttalt at de ikke ønsker at anbud skal kunne vinnes «basert på manglende kompetanse.» Frem til 2011 var det et lovfestet krav om fagskoleutdanning for å bli lokfører i Norge, men dette ble fjernet da EØS-regler om jernbane gjorde seg gjeldende i Norge. Fagskoleutdanningen ved Norsk Jernbaneskole på tre semester er imidlertid «normalen» for norske lokførere.

Hvilke mangler?

Begge parter har slått fast at det er myndighetenes endelige ansvar å fatsette en standard for lokførernes kompetanse, og at de vil forholde seg til en slik standard. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har siganlisert at et «rammeverk» er underveis, men har ikke tidfestet ferdigstillelsen av dette, eller sagt noe konkret om hva rammeverket vil inneholde. Han mener også lokførerne må være mer spesifikk i sin tilbakemelding om hva som mangler i eksisterende regelverk.

– Forskriftene inneholder strenge krav til førernes medisinske og yrkespsykologiske sikkerhet, kompetanse og hvordan opplæringen skal foregå. Den inneholder også flere særnorske krav. Blant annet må førere som skal kjøre tog i Norge kunne snakke og skrive godt norsk, skriver statsråden i en kronikk i Dagsavisen fredag. Undertittelen til kronikken er «Krav til utdanning og kompetanse i jernbanesektoren er allerede fastsatt i førerforskriften».

Særavtale

Siden myndighetene ikke har vært i stand til å tidfeste en eventuell ny kompetansestandard har arbeidstakerne åpnet for å inngå en særavtale, altså en avtale som ligger utenfor tariffavtalen, med Spekter. På den måten mener de at de frasier seg anledning til i fremtiden å forhandle om utdanning i tariff, noe som har vært en av Spekter-leder Anne-Kari Brattens klareste standpunkter både i denne og tidligere streiker: nemlig at en tariffavtale utelukkende handler om lønns- og arbeidsvilkår.

– Nå forsøker Lokomotivmannsforbundet å tilrane seg en rolle og myndighet når det gjelder et spørsmål som tilligger myndighetene. Jeg tror alle forstår at en fagforening ikke skal kunne diktere hvilke kompetansekrav en yrkesgruppe skal ha i en virksomhet, sier Bratten.

Dessuten er det «arbeidsgiver i den enkelte virksomhet som er ansvarlig for å sikre at de ansatte har relevant og god kompetanse til å ivareta arbeidsoppgavene sine, ikke fagforeningene,» legger hun til.

Påstandene tilbakevises av NLFs forbundsleder, Rolf Ringdal:

– NSB bruker tariffavtalen og påberoper seg styringsrett. Virkeligheten er at NSB vil dumpe vår utdanning, men ikke tør å si det høyt. 

NLFs tre foreslåtte varianter av særavtalen innebærer imidlertid at lokførernes krav til utdanning opprettholdes «frem til mynidghetenes regulering av kompetansekravene».

NSB og Spekter vil ikke knytte seg til en slik særavtale lenger enn i åtte måneder, altså frem til sommeren 2017. Det første anbudet i den nye, konkurranseutsatte norske jernbanen er forventet å komme på vårparten samme år. 

Siden streiken brøt ut har omtrent 300 daglige togavganger blitt innstilt. Etter opptrappingen av streiken onsdag var 124 lokførere i streik . Titusenvis av togpendlere på Østlandet og ved Sørlandsbanen er berørt.