Leder i forsvarsgruppen til Advokatforeningen, Marius Dietrichson.

Foto

NTB Scanpix

– Det bør ikke hefte mangler ved noe bevis som fremmes for retten

Publisert: 15. april 2016 kl 10.17
Oppdatert: 15. april 2016 kl 10.17
Sist uke avdekket Dagens Perspektiv at avdelingssjefen ved Rättsmedicialverkets Rättsmedicinska avdeling i Stockholm, Petra Råsten Almqvist, har sendt en bekymringsmelding til Helsedirektoratet om tilstanden innen norsk rettsmedisin. I brevet fremgår det at kvaliteten på undersøkelsene varierer kraftig mellom rettsmedisinere med spesialistutdanning og leger som er spesialister innen patologi. Kvaliteten varierer også fra sykehus til sykehus, skriver Almqvist.
 
Både Advokatforeningen og Juristforeningen er bekymret dersom det viser seg at undersøkelsene ikke er gode nok. 
 
– Det bør ikke hefte mangler ved noe bevis som fremmes for retten, men dette gjelder kanskje spesielt for sakkyndighetsbeviset fordi retten gjerne vekter det ekstra tungt. Er det feil ved dette, vil det forplante seg videre inn i dommen, sier leder for forsvarsgruppen i Advokatforeningen og partner i Furuholmen, Marius Oscar Dietrichson.
 
Han mener dette er noe det vil være verdt å se nærmere på. 
Saken fortsetter under annonsen
 
– Det er bekymringsfullt hvis det viser seg at rettsmedisinske rapporter ikke fyller de kravene til kvalitet de burde, sier Dietrichson. 
 
Leder i Juristforbundet, Curt A. Lier, understreker at han ikke har forutsetninger til å si om kvaliteten på rettsmedisinske undersøkelser varierer. Men uttaler seg generelt.
– I den grad det kan påvises at kvaliteten er dårligere på enkelte undersøkelser, så er det bekymringsverdig. Rettsmedisinske undersøkelser er ofte avgjørende i drapssaker, sier han.
 
Rettsmedisinerne ønsker seg en egen spesialisering, men i arbeidet med nye legespesialiteter som pågår, åpnes det for at større spesialistgrupper skal kunne utføre rettsmedisinske undersøkelser. Et av målene med den nye strukturen er ifølge rapporten «Fremtidens legespesialister»: Å etablere en spesialitetsstruktur som motvirker tendensen til en stadig sterkere spissing på bekostning av breddekompetanse, med påfølgende oppsplitting og fragmentering av tjenestene.
Saken fortsetter under annonsen
 
 
Spesialitetskomiteene i Legeforeningen utarbeider nå forslag til læringsmål for hver spesialitet og disse skal være ferdig 1. oktober.  Dette  er under arbeid og det er åpent for å gi innspill til disse komiteene nå. Forslagene blir så bearbeidet og lagt ut på tre måneders åpen høring i januar 2017.
 
Etter at høringssvarene er kommet inn, blir disse vurdert og ny spesialistutdanning forventes å bli iverksatt høsten 2017.
I hele arbeidet er det definert en rollefordeling mellom Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og Legeforeningen.
 
Kilde: Helsedirektoratet