Derfor går trivselsmålinger galt

Den danske arbeidsmiljøforskeren og konsulenten Tage Søndergård Kristensen, tidligere professor i psykisk arbeidsmiljø, tar i en kommentar hos Djøfbladet for seg årsaker til at trivselsmålinger på arbeidsplasser går galt. Han mener det ofte begås noen klassiske feil. Dette er tre av dem:

• Målingene følges ikke opp av handlinger
  Ofte handler ikke bedriften på de resultatene de får. En annen feil er at «handling» begrenses til at det lages et forslag til handlingsplan om som man sender oppover i organisasjonen. Ifølge Kristensen sjekkes det sjelden om handlingene er satt ut i livet, og enda sjeldnere om handlingene har de ønskede virkningene.
   
• De fleste trivselsmålinger er av lav kvalitet
  Kristensen gikk for et par år tilbake en gjennomgang av konsepter som var mye brukt i Danmark, og viser til at de fleste trivselsmålinger inneholder trivielle feil. Det kan handle om måten man bruker statistisk korrelasjon på, bruk av skalaer med lav gyldighet, dårlige spørsmålsformuleringer etc. Feil av denne typen gjør at svarene danner et dårligere grunnlag for handling.
   
• Feil type målsetninger
  «Det høres selvmotsigende ut, men høyere trivsel bør ikke være målsetningen med trivselsmålinger», skriver Kristensen. Dette målet når du ifølge forskeren best hvis du fokuserer på de viktige, bakenforliggende faktorene som ledelseskvalitet eller høy kvalitet i kjerneoppgaver. Da kommer trivselen som en tilleggsgevinst.