– Departementsråden har blamert seg kraftig

–Utenfra ser dette ut som et klart overtramp. Departementsråden har rett og slett blamert seg kraftig, sier professor Andenæs. Han understreker at han kun kjenner saken fra mediene, men er klar på at dersom fremstillingen rundt hvordan departementsråden ga kommunikasjonssjef Anne Marie Storli beskjed om at statsråd Solvik Olsen ikke var fornøyd med jobben hun gjorde, ikke holder mål etter Tjenestemannsloven.

 

At Storli frivillig lot seg forflytte, er langt fra sikkert holdbart rent juridisk, mener Andenæs.

 

– Forflytning som en del av en disiplinær sanksjon er mulig etter loven. Men her har ting gått så fort for seg og alle prosedyrer ser ut til å være brutt, så det er ikke sikkert at forflytningen holder, sier han.

 

Det er klare spilleregler som ligger til grunn for disiplinære tiltak overfor ansatte i et departement. Og for embetsmenn – som Storli var i kraft av sin ekspedisjonssjef-tittel – er reglene enda strengere.

 

– Ut fra det jeg har lest om saken, kan det stilles alvorlige spørsmål om den ferske departementsrådens handlemåte. Dette må man komme til bunns i, mener professor Andenæs.

 

– Det frifinner ikke statsråden, men det kan være at departementsråden har sviktet sin rolle ved første anledning, sier han.

 

 

– Det har jeg ikke tenkt igjennom, men det er et meget godt spørsmål. Det er vanligvis ikke stor toleranse for nybegynnerfeil for departementsråder. Spørsmålet er om hun har tillit blant departementets ansatte etter dette, sier Mads Andenæs.

 

 

Torsdag la Storli frem sin sak i sin helhet for Dagens Næringsliv.

 

– Mitt arbeidsliv ble lagt i ruiner, og det ble presset frem en avtale som jeg frivillig undertegnet fordi jeg følge at jeg ikke hadde noe valg. Når galgen først var satt opp, nyttet det ikke å søke tilbake til kontoret, sier hun til avisen.

 

Hun mener Solvik-Olsen tilbakeholder informasjon fra Stortinget når han hevder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at påstanden om at han ønsket partipolitisk bistand er grunnløs. Solvik-Olsen skrev på bloggen sin at alle personalmessige forhold håndteres av departementets administrasjon og er uavhengig politisk ledelse.

 

Storli forteller at Kulild kom inn på kontoret hennes i september 2015 og fortalte at statsråden var misfornøyd med henne, men at hun hadde funnet en mulig løsning i form av en nyopprettet kommunikasjonsstilling i jernbanereformprosjektet, noe Storli takket nei til.

 

– Jeg foreslo at vi skulle sette oss ned med politisk ledelse og finne en løsning for å gjenopprette tilliten. Det fikk jeg beskjed om ikke var aktuelt. Jeg mener bestemt at hun sa at det hadde ikke statsråden tid til å vente på, at vi skulle få samarbeidet på gli, fordi det var under to år til han skulle vinne valget. Jeg husker jeg tenkte: «Er det virkelig jobben min - å få ham til å vinne valget?», sier hun til avisen.

 

Ikke på noe tidspunkt under de to første årene som samferdselsminister tok Ketil Solvik-Olsen opp denne misnøyen med Storli, ifølge henne selv.