Delingsøkonomien er et storbyfenomen

Uber og Airbnb er kanskje de mest kjente, men det finnes etter hvert ganske mange mindre aktører som definerer seg som såkalte delingsselskaper. FAFO og Senter for Samfunns- og Næringslivsforskning kartlegger delingsøkonomien for Arbeids- og sosialdepartementet. I den første delrapporten går det frem at det finnes om lag 30 digitale plattformer som formidler tjenester innenfor den såkalte delingsøkonomien i Norge i dag.

Rapporten har kommet frem til flere interessante konklusjoner:

• De som utfører tjenestene har som regel ingen minsteinntekt og oppdragsmengden varierer.

• Foreløpig er delingsøkonomien et storbyfenomen.

• Det er dessuten få som er ansatt.

• De fleste plattformene benytter enten frilanskontrakter eller at de som utfører tjenestene er selvstendig næringsdrivende.

Men bildet er delt. Enkelte inngår også ansettelsesavtaler med de som utfører arbeidet, og noen har kontrakter som minner om et ansettelsesforhold. Dette bidrar til at grensen mellom tradisjonelle arbeidstakerforhold og selvstendig næringsdrivende blir enda mer uklare.

Hva er delingsøkonomien?

Det er gjort mange forsøk på å definere hva delingsøkonomien egentlig er, paradoksalt nok mener de fleste ekspertene at akkurat ordet ”deling” er lite passende.

I rapporten legger forskerne til grunn tre trekk for hva som utgjør delingsøkonomien:

Et en formidler i form av en digital plattform, som bidrar til å koble komplementære aktører, for eksempel kunder og tilbydere, som utveksler et sett med ytelser.

FINN småjobber er en av de større og formidler mindre oppdrag mellom enkeltpersoner og kunder.

Ingen garantert inntekt

Tilbyderne, de som utfører tjenestene, har som regel ingen garantert minsteinntekt og oppdragsmengden vil variere. Noen arbeider mye, men mange gjør dette mer sporadisk, heter det i rapporten.

Delingsøkonomien blir ofte forbundet med at arbeid utføres utenfor tradisjonelle arbeidsgiver/arbeidstaker-forhold.

Men kartleggingen så langt tyder på at dette ikke alltid er tilfellet. De fleste plattformene benytter seg av frilanskontrakter eller kontrakter med selvstendige næringsdrivende, men enkelte inngår også ansettelsesavtaler med de som utfører arbeidet.

Noen av relasjonene mellom plattformene og de som tilbyr sin arbeidskraft som selvstendige, har likevel elementer som kan minne om ansettelsesforhold. Det er derfor ikke gitt at disse personene juridisk sett, er selvstendige eller frilansere.