Sentralbanksjef Øystein Olsen i samtale med Danmarks sentralbanksjef Lars Rohde.
NTB Scanpix
Danskene vurderer e-krone
Det internasjonale pengefondet, IMF, anslår at digital valuta hvis transaksjoner oppføres i et form for blockchain-system kan skje i de fleste vestlige land innen fem til ti år.
Men enkelte land har tenkt å lede an i revolusjonen. Den svenske Riksbanken vurderer å innføre en digital valuta og skal ta en beslutning innen to år.
Nå vurderer den danske sentralbanken å utstede egne e-kroner.
Fordelen for sentralbankene er at de får mye større kontroll over pengemengden enn de har i dag. Den danske sentralbanken sier nå til Bloomberg at de tror digital valuta også vil gjøre det enklere å føre oversyn med finansmarkedene og å redusere sjansen for kriminalitet – men at risikoen for misbruk er betydelig.
– Spørsmålet er om e-kronen skal være anonym eller ikke, sier sentralbanksjef Lars Rohde til Bloomberg.
Fra 2017 har Danmark satt kronetrykking ut på anbud. Foreløpig er det Finland som skal gjøre jobben, men danskene sier de vurderer andre mer kostnadseffektive metoder - som innføring av e-krone.
Norges Bank har vært stille om sine planer utover å forteller har en egen gruppe som ser på muligheter og konsekvenser.
Digital valuta, som for eksempel Bitcoin, trenger et system som holder oversikten over transaksjonene som utføres med valutaen for at brukerne skal ha tillit til den. Dette systemet kalles blockchain, blokkjede.
Blokkjede kan sammenlignes med en hovedbok innen regnskap der alle transaksjoner sirlig føres inn før de posteres. En viktig forskjell er at blokkjede er en distribuert database som lever på nettet uavhengig en enkelt aktør, og at hver blokk i kjeden henger sammen med den forrige blokken i kjeden. Dette systemet gjør det umulig å endre en oppføring i ettertid som bidrar til systemets sikkerhet.
