Dansk politiker tar til orde for borgerlønn

Borgerlønn er en fast basisinntekt som deles ut til alle borgere uten krav om motytelse. Ideen har vært en liberal drøm for mange i årevis uten at den har slått skikkelig rot i sentrum av det politiske landskapet. Tanken er at man skal klare seg med denne utbetalingen slik at samfunnet ikke lenger trenger bruke resursser på trygd og arbeids

Likevel har lokale myndigheter i både Sveits og Nederland har de siste årene innført eksperimenter med borgerlønn. I Finland er man kommet langt på vei i å innføre det nasjonalt, med en utbetaling på rundt 800 euro i månden.

I Canada støtter alle partiene borgerlønn som konsept, og det liberale partiet til overraskelsesmannen fra sist valg Justin Trudeau foreslo ordningen i 2014. 

Og nå tar også danske politikere opp ordningen som en mulig løsning på at danskene nå har over en million mennesker på en eller annen trygdeordning. Det et den danske Folketingspolitikeren og juristien Josephine Fock i det relativt ferske partiet Alternativet som i en kronikk i Berlingske Tidende, kommer med forslaget.

Alternativet beskriver seg selv som et parti som vil få i stand en bærekraftig overgang til en annen politisk kultur. Partiet må kunne sies å ha internasjonale slektninger i de grønne partiene i Europa. (Faktisk har også De grønne i Norge foreslått borgerlønn tilabake i 2012).

Fock skriver at tiden er moden til forsøk med borgerlønn som går lenger enn forslaget Alternativet har kommet med til nå som er målrettede kontantbidrag til folk utenfor arbeidsmarkedet uten krav om motytelse, men altså ikke ordninger som omfatter hele befolkningen.

Borgerlønn ble faktisk testet i Canadas Manitoba-region på 70-tallet. I fem år forsvant fattigdom fra byen Dauphin. Eksperimentet hadde flere positive effekter, men ble avsluttet i en økonomisk krise som rammet regionen på slutten av 70-tallet.