Dagligvarer på nett: Marked.no har store planer

– Hvis de vil kaste bort hundrevis av millioner, så gjerne for meg, sier Handelshøyskolen BIs varehandelsekspert Odd Gisholt om Stein Erik Hagens Marked.no som kan skalere opp til over 150 biler de neste årene.

I november 1999 stod jubelen i taket hos det amerikanske oppstartselskapet HomeGrocer.com. Selskapet hadde akkurat fått 100 millioner dollar i rykende fersk kapital, og pengene skulle brukes til å bygge opp en landsdekkende nettbutikk for dagligvarer som kjøres hjem til døren. Summen var en av de aller største i perioden før tusenårsskifte da nettet lå nakent og klart for å invaderes. Men investorene skulle komme til å angre bittert. HomeGrocer gikk på børs den samme dagen som dotcomboblen sprakk.

Spol frem 17 år, og dagligvaremarkedet i Norge er i ferd med å prøve det samme. Markedet.no lanserer forsiktig med dagligvarer på nett og hjemkjøring, men har store planer om ekspansjon.

Daglig leder i Kolonial.no og ex-McKinsey-konsulent Karl Munthe-Kaas har uttalt til Dagens Næringsliv at han tror på en omsetning i nettmarkedet på 20 milliarder kroner kroner innen fem år. Optimismen stor for tiden.

Evig tapssluk

Varehandelsekspert Odd Gisholt ved Handelshøyskolen BI har ingen tro på konseptet. 

– Det kommer til å bli et evig tapssluk, sier han.

I teorien burde nettbutikkene ha gode sjanser. Det er ikke små besparelser i å kutte kostnadene som vanligvis går til husleie og ansatte i en butikk. Men Gisholt peker på at det samtidig dukker opp andre jobber som nettbutikkene må ta, og som i dag ikke koster vanlige butikker noenting. Han er overbevist om at det ikke ligger store besparelser i at butikk og kunder bytter oppgaver.

– Det er klart at marked.no vil få lavere leiekostnader og muligens spare en del i å ha færre ansatte, men samtidig må de finansiere eget plukklager, og antagelig vil de også ha behov for folk til å samle varer og kjøre dem hjem, sier Gisholt. 

Han mener at den mest effektive måten å drive varehandel på, er å la folk plukke varer selv. Det er dette som er den viktigste kostnaden. Gisholt tror rett og slett ikke roboter kan gjøre denne jobben bedre. Han har selv vært i Sandefjord og studert Komplett.nos plukkeroboter ved flere anledninger. Kompletts roboter briljerer når det handler om å plukke små elektroniske komponenter og pakkesker, men Gisholt tror det vil være noe helt annet å plukke frukt og grønt, øl-flasker, mel og sukker. 

– Jeg mener det er både dyrt og komplisert å la roboter gjøre denne jobben. Og frem til noen klarer å vise meg et system som fungerer bedre, velger jeg å tro at det kommer til å være lettere og billigere å plukke med hendene enn med roboter, sier han.

En annen barrière for nettbutikkene er at de store varehandelsaktørene i dag har ordninger som gir dem svært gode innkjøpsbetingelser i bytte mot store volumbestillinger. De små nettbutikkene må bli veldig mye større før de vil oppnå lignende rabatter.

– Til syvende og sist kan man ikke kalle det nettbutikkene holder på med annet enn å leke butikk, sier han.

Hva med utlandet?

Så langt er det heller ingen skinnende suksesser i utlandet å vise til. Skjønt det finnes noen litt mindre skinnende. Eksempelene som det ofte vises til er kanskje amerikanske FreshDirect og Peapod som er eide av den nederlandske giganten Royal Ahold. FreshDirect har vokst på å være det direkte bindelendet mellom økobønder og konsumentene som var lei av vareutvalget i butikkene. Men de har aldri levert varene samme dag, slik som Marked.no har ambisjoner om. Og Peapod tjener mestparten av pengene sine på store ukentlige leveringer til bedrifter. 

– Det er mange som har prøvd. Til og med Amazon har gjort et forsøk, men de var i hvert fall kloke nok til å holde seg unna melk og brød, sier Gisholt.

– De kommer aldri til å tjene penger. Men for all del, de må gjerne brenne av noen hundre millioner kroner før de innser det, legger han til. 

Satt fast i trafikken

Det kan være andre mer praktiske problemer også. Reitan-gruppen og Ole-Robert Reitan la ned sin egen satsing på nettbestilling av dagligvarer for over ti år siden. Grunnen man oppga den gangen, var ikke at det ble for dyrt, men at Remas hvite lastebiler fikk for store problemer med leveringen. For det første ble de ofte stående i trafikk, for det andre møtte de på store problemer i å koordinere med folkene de skulle levere til. Folk ble i praksis låst til hjemmene sine mens de ventet på varene utover kvelden.

Etter det Dagens Perspektiv kjenner til har Marked.no i første omgang bare 15 biler ute på veiene i Oslo-området. Men ambisjonen på sikt, og dersom prøvefasen er tilstrekkelig vellykket, er mye større. Minst 150-160 grønne biler kan komme til å kjøre rundt på veiene innen noen år.

Varehandelekspert Gisholt mener en lastebil skal kunne levere varene til mellom 20 og 30 kunder om dagen. Dermed vil kjørekostnaden kunne dekke årslønnen til en sjåfør. Men gitt en gjennomsnittlig handlekurv på 500 kroner og god kapasitetsutnyttelse på alle 150 bilene, vil omsetningen kunne komme på om lag 2 millioner kroner per dag.

Markedslederen i dag er Kolonial.no som samarbeider med Rema 1000. I motsetning til hjemkjøring, har Kolonial.no satset på flere sentrale hentepunkter i Oslo og deler av Asker og Bærum. Men Gisholt har heller ikke tro på denne løsningen.

Bakstreversk

Men ikke alle er like pessimistiske. Gisle Mardal i NHO-foreningen Abelia tror vi kommer til å handle dagligvarer på nett i fremtiden.

– Den viktigste trenden innen all varehandel i dag er showrooming, altså at folk ser på produkter i en fysisk butikk, men går likevel online når de skal gjøre innkjøpene. Det er ingenting i veien for at ikke dette også vil fungere i deler av dagligvaresegmentet, sier han.

Men han skiller mellom produktene.

– Generiske varer som oppvaskmiddel, er det for de aller fleste helt uproblematisk å kjøpe på nett i dag. Andre ting, som ferskvarer, vil man kanskje studere nærmere før man kjøper, sier han.

De som tror at butikkene og dagligvarebransjen kommer til å fortsette i samme spor som nå, har ikke forstått hvordan dagens unge som er oppdratt på nett, tenker, mener Mardal.

– Å ikke tro på nettbutikkene minner om min far som sa han ikke trodde på internett fordi han fikk alt han trengte på tekst-TV, sier han.

Som alltid når det kommer til nyvinninger, er det de unge som leder an i utviklingen. I en svenske studie fra 2015 utgitt av Svensk Handel, går det frem at hele 42 prosent av svensker mellom 18 og 25 år har handlet dagligvarer på nettet. For gruppen mellom 56 og 65 år hadde kun 16 prosent prøvd det samme.