AVGJØRENDE FASE: Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet går nå inn i den avgjørende uken for budsjettforhandlinger med samarbeidspartiene Venstre og KrF. Hans Andreas Limi (Frp, f.v.), Hans Olav Syversen (KrF), Svein Flåtten (H) og Terje Breivik (V) deltar i forhandlingene.
NTB-scanpix.
Blått lys for grønn meny
De fire borgerlige partiene vil nødig røpe innholdet på listen over mulige klimatiltak når de nå går inn i budsjettforhandlingenes avgjørende uke.
Men verken Venstre eller KrF legger skjul på at innspillene i hovedsak er en sammenstilling av ulike forslag til klimakutt fra partienes alternative budsjetter.
– Det viktigste er de grepene vi gjør på engangsavgiften, på kjøp av biler. Det skal absolutt lønne seg å kjøpe elbil og de plug-in-hybridene som kjører lengst på batterier, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad, som har sittet i underutvalget.
Det har også Venstre-nestleder Ola Elvestuen.
– Venstre har spilt inn våre budsjettforslag om å skifte ut fossil med fornybar energi, å gjøre miljøvennlige valg lønnsomme og bidra til at det grønne skiftet forsterkes med økonomiske støtteordninger og grønne skatteletter, sier han til NTB.
CO2-fond
Også Høyres Nikolai Astrup og Frps Kenneth Svendsen var med i utvalget, som leverte sin liste fredag. Spørsmålet nå er hvilke forslag som overlever forhandlingene og til slutt blir en del av en eventuell budsjettavtale.
Verken Frp eller Høyre vil si hva de har spilt inn.
Både Ropstad og Elvestuen understreker at det viktigste er tiltak som gir utslippskutt.
I tillegg til forslag om å vri engangsavgiften og årsavgiften i miljøvennlig retning, trekker Ropstad fram et forslag fra utvalget om et nytt CO2-fond for næringslivet.
– 40 prosent av utslippene fra transport kommer fra næringslivet, konstaterer han.
Et slikt CO2-fond vil innebære at en del av økte avgifter på for eksempel diesel går tilbake til næringen selv, som får mulighet til å disponere pengene mot at de selv påtar seg forpliktende utslippskutt.
Ikke bilpakke
Elefanten i rommer er imidlertid regjeringens bilpakke. Den har, etter det NTB forstår, underutvalget ikke rørt, annet enn å spille inn forslagene fra KrF og Venstres alternative budsjetter. Det var også regjeringspartienes utgangspunkt før forhandlingene.
Pakken innebærer noe økt bensin- og dieselavgift, men samtidig økt pendlerfradrag, bompengekutt og redusert årsavgift for fossilbiler. Mens regjeringen har stått på at pakken gir utslippskutt, mener Venstre det motsatte kan være tilfelle.
Ropstad peker selv på grunnen til at pakken trolig blir tema i forhandlingsinnspurten.
– Slik klimapolitikken nå er blitt, er det primært transportsektoren politikerne må konsentrere seg om. Det skyldes at andre sektorer enten er del av kvotepliktig sektor eller at det er andre mekanismer som styrer.
Mens Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi fredag understreket at pakken ligger fast, hadde hans kollega i Høyre Svein Flåtten en annen tilnærming:
– Her inne forhandler vi og prøver å finne løsninger, fremfor å kaste ultimatum og dekreter over bordet til hverandre.
- Høyre/Frp-regjeringen forhandler med samarbeidspartiene Venstre og KrF om neste års statsbudsjett.
- Regjeringen la fram sitt forslag 6. oktober. Samarbeidspartiene har lagt fram hvert sitt alternative budsjett, og forhandlingene startet 2. november.
- Finanskomiteen har frist med å avgi sin innstilling om budsjettet 28. november. Det betyr at selve forhandlingene må være sluttført 20. november.
- Stortinget vedtar hovedtallene i statsbudsjettet 5. desember.
- I forhandlingene sitter de fire partienes finanspolitiske talsmenn Hans Olav Syversen (KrF), Terje Breivik (V), Hans Andreas Limi (Frp) og Svein Flåtten (H).
- Det er ikke uvanlig at de parlamentariske lederne blir koblet inn underveis.
- Finanskomiteen har fått utsatt fristen for avgivelse av innstilling med ti dager. Ytterligere forsinkelse kan ikke utelukkes, dersom forhandlingene trekker ut.
- Siste møtedag før Stortinget tar juleferie er tirsdag 20. desember.
