Beredskap: Jølster forlanger å få være liten – også når det brenner

Fra departement og direktorat legges det press på små kommuner om å gå sammen for å skape et mer slagkraftig brannvesen. Jølster kommune ønsker ikke et stort og interkommunalt brannvesen. Jølster ønsker å forbli liten, og mener systemene for enhetlig ledelse som de forventes å følge ikke fungerer for små kommuner.  

– Direktoratet for beredskap og sikkerhet (DBS) ønsker store brannvesen. Dette vil gi mer ressurser til ledelse og fagutvikling, men vi vil miste den lokale tilknytningen som gir oss en svært effektiv beredskapsorganisasjon, sier en oppgitt rådmann i Jølster, Børge Tvedt.

Brann- og eksplosjonsloven pålegger kommunene å ha et tilfredsstillende brannvesen og inneholder en rekke krav, tiltak og plikter som skal følges. Per i dag det opp til kommunene om de ønsker å slå seg sammen, men i praksis tvinges de ofte til det for å klare å etterfølge de oppsatte kravene.

Tvedt hevder at DBS bruker lovverket for å fremme faglige tilrådninger og syn om at enhetene bør være større på tross av at kommunen skal være selvstyrt og organisere tjenestene selv.

Direktoratet gjennomførte et tilsyn med brannvesenets beredskapsarbeid i Jølster kommune i april i fjor som et ledd i et større program for å sørge for at kravene i regelverket følges. Tilsynsrapporten viste liten nåde.

– Jølster hadde avvik på alle oppsatte punkter. Det er kanskje en av de sterkeste tilbakemeldingene vi har gitt i år. Vi er bekymret for beredskapen og vi anbefaler Jølster på det sterkeste å innlede samarbeid med de omkringliggende kommunene, sier Anne Rygh Pedersen, avdelingsleder ved brann og redning ved DBS.

Rådmannen sier han sitter igjen med et inntrykk av at «alt er gale» i kommunen etter den knusende tilsynsrapporten.

– Vi opplever ikke det til daglig, vi som bruker brannvestene, sier han.

– Vi mener de små er for små, sier Rygh Pedersen.

Hun understreker at kommunene har et åpenbart selvstyre, så de kan selv beslutte om de skal slå seg sammen med omkringliggende kommuner, men hun har ingen forståelse for motviljen.

– De har et ubetinget krav til å følge lovverket, slår hun fast.

Ifølge KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, kan ikke Jølster tvinges til brannsamarbeid eller sammenslåing med andre kommuner. Men oppfordringene er «sterke», som det heter.

– Hjemmel for at staten kan pålegge kommunene å slå seg sammen ligger vel ikke der i dag, men det er en oppfordring, bekrefter seniorrådgiver Geir Sønstebø i KS Bedrift, en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for lokale og regionale samfunnsbedrifter,.

Lykkelig som liten

DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og har ansvaret for nasjonal og regional trygghet når det gjelder blant annet beredskapsarbeid. Alle kommuner skal planlegge for store, komplekse og sjeldne hendelser. Hensikten er å organisere ledelsen etter samme system ved alle kommunenes brannvesen. Når flere aktører organiserer seg og jobber på samme måte, er det lettere å samarbeide og bruke de felles ressursene på en effektiv måte, heter det i en rapport om det enhetlige ledelsessystemet (ELS).

Dette betinger ifølge DBS et forberedt samarbeid og ressursutnyttelse på tvers av kommune- og regionsgrenser.

Rådmann i Jølster, Børge Tvedt, mener de har god oversikt over brannberedskapen i kommunen og at direktoratet ikke evner å se fordelene av å være liten.

– Alle kjenner alle og er dedikerte. Vi har en god oversikt over lokale ressurser. Dette vil vi miste mye av dersom man skal ha store enheter, mener Tvedt.

Tvedt sier hovedgrunnen til at de ikke ønsker en sammenslåing er brannvesenets funksjon som en del av den kommunale beredskapsorganisasjonen. Brannsjef og brannbefal har lokal tilknytning og stor lokalkunnskap om brann og beredskap, og tjenesteveien er kort fra kommunens krise- og beredskapsledelse til brannsjefen som rår over brannmannskapene.

– Dette gjør at vi svært raskt og effektivt kan benytte brannmannskapet i en beredskapssituasjon. Dette er en «smådriftsfordel» som vil være mindre fleksibel med et interkommunalt brannvesen, hevder rådmannen.

Tvedt ser imidlertid også fordeler med et samarbeid, særlig i forhold til forebyggende brannvern og tilsyn med brannobjekt.

Frivillig beredskap på deltid

Rådmannen påpeker at i Jølster så vel som i de fleste andre små kommuner, er beredskapsarbeidet i stor grad tuftet på deltidsansatte og frivillige.

– Vi har en brannsjef i 30 prosent stilling, tre befal og to vaktlag på 21 frivillige mannskap i hvert lag. Våre frivillige mannskaper er bønder, lærere eller andre som har sivile jobber og som rykker ut når det skjer noe. Det fungerer. Det er annerledes i større byer hvor man har folk som sitter på jobb hele tiden, utdyper han.

Rygh Pedersen i DBS understreker kravet om at det skal være en heltidsledelse på plass.

– De fleste små, norske kommuner har deltidspersonell. Vi ser ingen vei utenom enn å gå sammen i så store enheter som gjør at vi får til heltids ledelse, sier hun og legger til at dette er nødvendig for å tilby en best mulig tjeneste.

Rådmann Tvedt på sin side, mener å ha orden på beredskapen sin.

– Forventingene våre til brannvesenet er basert på erfaringer. Vi vet at når det står på, så kan vi stole på brannvesenet, det er en beredskap som fungerer. Vi vet at blir det en veldig store hendelse, må vi ha hjelp fra nabobrannvesenet, og de har da en plikt til å stille opp, sier Tvedt.

– Ovenfra og ned-holdning

Ifølge Tvedt forventet kommunen å ha visse avvik i sin beredskap da DBS kom på tilsynsbesøk. Han sier de har forholdt seg praktisk til avvikene og at de forsøker etter beste evne å rette opp i dem. Han reagerer derimot på måten tilsynet ble gjennomført på.

– Vi følte det som om majoren kom inn og skulle fortelle alle hvordan de menige skulle gjøre tingene sine, sier Tvedt.

Ifølge ham selv var han åpen på styrker og svakheter og forventet å gå i en dialog om hva som kunne gjøres bedre, slik prosessen i stor grad er når Fylkesmannen utfører tilsyn.

– Vi opplever imidlertid DBS som utrolig lite dialogpreget og lite lyttende. De har bestemt at sånn skal det være. Det var en ovenfra-og-ned holdning, sier Jølster-rådmannen.

Anne Rygh Pedersen i DBS kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen:

– Dette er ikke den generelle tilbakemeldingen vi har fått fra andre kommuner. Tvert imot synes de fleste at det er fint å få litt drahjelp knyttet til brannsikkerhet, kvitterer Rygh Pedersen.

Fylkesmannen, som fører tilsyn med den generelle beredskapsplikten på vegne av DBS, har en annen fremgangsmåte enn når DBS gjennomfører tilsyn selv, ifølge Tvedt. Dette bekreftes av seniorrådgiver Sten Celius i KS.

– Fylkesmenn har heller lyst til å drive veiledning enn å sette fingeren på mangler. Vårt inntrykk er at de er mer dialogpreget, sier Celius.

En fordel med samarbeid

Geir Sønstebø i KS Bedrift sier at DBSs pålegg om brannberedskap har ikke vært diskutert i organisasjonen.  Han antar at det derfor må være de aller minste kommunene som ser dette som problematisk.

– Brann og redning er et område hvor det kan være en fordel for så kommuner å ha et samarbeid. Slik får man mer faglige resurser på eksempel forebyggende arbeid, sier han.

Til tross for mer utstrakt samarbeid mellom kommunene, fastholdes kravet til responstid, noe som betyr at de i overkant 600 brannstasjonene i Norge fremdeles skal bestå, og slik opprettholdes de desentraliserte brannstasjonene.  

Ferdigtømret mal

Rådmann Tvedt er opptatt av at direktoratets mal for enhetlig beredskap bør fungere mer som et utgangspunkt enn som et system alle skal passe inn i.

– De har en ferdigtømret mal som de kommer ut med til alle kommuner, uten å lytte til erfarne brannfolk. Vi kan bruke elementer av dette systemet, men vi kan ikke bruke fullt ut et system som er dimensjonert for veldig store enheter og tre det ned over et lokalt brannvesen, sier en oppgitt rådmann.

Men DBS holder på sitt:

– Det enhetlige ledelsessystemet er tilpasset enhver størrelse. Det viktige er at det ligger et element av en eskalering ved større hendelser, at man er trent for dette. For å få til det, må systemet brukes til daglig, svarer Rygh Pedersen.

Rygh Pedersen ser ikke utfordringene til kommunene.

– Selv om kommunene er små, har de akkurat samme krav i forhold til å ivareta brannsikkerhet og beredskap som de større kommunene. Dette er ikke valgfag, det er lovbestemt. Derfor har vi vært tydelige i tilbakemeldingene om at dersom man ikke får det til alene, må man slå seg sammen med en av naboene, sier hun.