Administrerende direktør Paul Martin Strand avviser at han brøt streikereglementet da han beordret enn ikke-streikende lege til å ta over arbeidsoppgavene til en streikende kollega.
Nordlandssykehuset/NTB scanpix
Helomvending ved Nordlandssykehuset: kan ikke sikre forsvarlig behandling
Tirsdag måtte direktøren ved Nordlandssykehuset ta grep for å sikre liv og helse - ifølge egen vurdering. Løsningen var å beordre en ikke-streikende lege til å ta vakten til en streikende kollega - uten å ha søkt om dispensasjon.
Spesifikt handlet bemanningsproblematikken om et såkalt «ø-hjelpsvakt» - vakt for øyeblikkelig eller akutt hjelp. Ifølge NRK ble vaktene utlyst som ledige, men ingen ville ta dem - i solidaritet med sine streikende kolleger.
I tråd med arbeidsgiverorganisasjonen Spekters retningslinjer for streiken skal sykehusledelsen ikke søke om dispensasjon, slik at streikende arbeidere kan utføre arbeid ved behov. Dette prinsippet har de stått urokkelig ved, selv om Akademikerne og Legeforeningen har slått fast at de vil få et umiddelbart «ja» om det søkes.
Tidligere tirsdag gjorde Akademikernes forhandlingsleder Rune Frøyland det også klinkende klart at det han anså det som arbeidsgivers ansvar å sørge for å sikre liv og helse om truende situasjoner skulle oppstå:
– Hvis det er enkeltstående situasjoner med fare for liv og helse, så regner vi fullt ut med at arbeidsgiver vil vurdere pasientsikkerheten, og søke dispensasjon for de enkeltstående situasjonenene.
Dermed skrek Akademikerne «streikebryteri!» så høyt de klarte når en ikke streikende lege overtok den streikendes arbeidsoppgaver - selv om sykehuset altså mente det sto om liv og helse.
– Jeg har beordret en lege som ikke er i streik til å overta en ø-hjelpsvakt for en streikende lege, bekreftet administrerende direktør ved sykehuset, Paul Martin Strand overfor Dagens Perspektiv. På det tidspunktet anså han «streikebryteri» som en ikke aktuell problemstilling siden legeforeningen i løpet av hele den snart seks uker lange streiken har slått fast at de ikke ønsker å ramme «ø-hjelp,» - avdeling for øyeblikkelig hjelp, forklarte han.
Kun minutter senere kom en ny melding fra Nordlandssykehuset:
«Trekker beordring tilbake og melder at forsvarlighet ikke lengre kan ivaretas» lød den første setningen.
– Den lokale streikeledelsen har slått fast at det er å anse som streikebryteri å gå en beordret vakt, også i dette tilfellet som handler om øyeblikkelig hjelp i medisinsk klinikk, skriver sykehusets kommunikasjonsrådgiver, Børre Arntzen.
I meldingen informerer administrerende direktør om at han ikke ønsker «å sette en ansatt i Nordlandssykehuset i en slik situasjon og har derfor trukket tilbake beordringen som gjaldt én lege til en vakt tirsdag 11. oktober 2016.»
– Avgjørelsen om å trekke beordringen tilbake er nå meldt inn til fylkeslegen. Nordlandssykehuset kan derfor ikke opprettholde forsvarlig medisinsk ø-hjelpstilbud ved medisinsk klinikk i Bodø fra og med kl. 2300 i kveld (tirsdag 11. oktober), heter det i meldingen.
Etter streikereglementet kan det kalles inn til tvungen lønnsnemnd om streikeaksjonen går ut over liv og helse.
– Jeg forholder meg til å ivareta forsvarligheten til virksomheten til enhver tid. I det øyeblikket det er fare for at det ikke eksisterer forsvarlighet, så varsler jeg myndighetene, sa administrerende direktør Strand ved Nordlandssykehuset tidligere tirsdag ettermiddag.
Tvungen lønnsnemnd
-
Myndighetene griper inn og beslutter at konflikten skal avgjøres ved lønnsnemnd, noe som normalt skjer i Rikslønnsnemnda.
-
Internasjonale konvensjoner bygger på at myndighetene bare skal benytte slike inngrep når det er nødvendig av hensyn til liv og helse eller av tungtveiende samfunnsmessige grunner.
-
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget i hvert enkelt tilfelle.
-
Hvis en konflikt går til Rikslønnsnemnda må streiken opphøre umiddelbart.
-
Rikslønnsnemnda består av en leder og åtte andre medlemmer, hvorav to representanter for hver av partene i den enkelte sak.
-
Lønnsnemndas avgjørelse har samme virkninger som en tariffavtale.
(Kilde: Store Norske Leksikon/NTB/regjeringen.no)
Akademikerne og Legeforeningen har arbeidet iherdig for å holde streiken i gang. Det relativt beskjedne streikeuttaket har derfor kun delivs vært rettet mot leger, mens både administrasjon og ledelse er rammet.
For det er gjennom tvang og samtale at Akademikerne håper å få gjennom sine krav, som i stor grad innebærer medbestemmelse når legenes arbeidstidsrutiner skal fastsettes.
– Det er bare spekulasjoner, og de vil jeg ikke bidra til. Men en tvungen lønnsnemnd vil ikke løse noen ting, sa forhandlingsleder for Akademikerne, Rune Frøyland om de første lønnsnemnd-ryktene tirsdag morgen.
– Vi fortsetter den linjen vi har vært på hittil, som ikke skal føre til fare for liv og helse, og tvungen lønnsnemnd, slo han fast.
Det har også kommet bekymringsmeldinger om at streiken er i ferd med å gå for langt fra flere kanter av landet.
– Det nærmer seg en tålegrense. Jeg vil ikke sette en dato for når bemanningen er uforsvarlig, det blir feil, men det er mer og mer krevende, sier fagdirektør ved SUS, Sverre Uhlving til NRK.
