Bedre skattemoral i Norge

Dagens Næringsliv viser til resultatene av en holdningsundersøkelse blant norske ledere. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Skatteetaten, og viser at 91 prosent av de spurte lederne ikke aksepterer skatteunndragelser, mot 82 prosent for to år siden. Ledere i 2000 virksomheter har blitt spurt.

Jørn Bue Olsen er førsteamanuensis ved Hauge School of Management, og underviser i næringslivsetikk. Han er glad for utviklingen, og har god tro på at svarene som fremkommer stemmer med de faktiske forhold.

Bue Olsen mener finansminister Siv Jensen må være enda tøffere i forhold til forenklinger av skattereglene, slik at misforståelser, gråsoner og ulovlig aktivitet blir ryddet av veien.

– Siv må være hard her, for å forenkle skattereglene. AP klarte dette ikke i sin regjeringstid. Siv må fortsette det løpet hun har startet på og bruke ressurser på også å ta de useriøse i bransjen, sier han til Dagens Perspektiv.

To typer moral

Han forteller at vi kan snakke om to ulike typer moral: Allmennmoralen og spesialistmoralen. Førstnevnte er befolkningens  moral, mens spesialistmoralen er knyttet opp mot bransje og profesjon.

– Det er et avvik mellom disse moraltypene. Dette studerte jeg spesielt i min doktoravhandling om etiske dilemma for ledere. Vi lever med type en dobbeltmoral. Slik er det for de fleste mennesker. Vi lever med en dobbeltmoral. Den norske befolkningen har en bedre moral enn mange land det er naturlig å sammenligne oss med – for eksempel USA – når det er snakk om skatt. Det samme gjelder norske ledere i skattespørsmålet, utdyper han.

Han presiserer at spesialistmoralen avviker fra almennmoralen ved at ledere hele tiden har et press på seg i forhold til lønnsomhet, og derfor vil gjøre alt de kan for å lykkes – så lenge det ikke er ulovlig. God praktisert ledermoral i næringslivet er å jage lønnsomhet.

– Det innebærer også bevisst å gå inn i gråsoner, med mål om økt lønnsomhet for aksjonærene, sier han.

– Panama Papers viktig

Bue Olsen tror det økte fokuset på svart arbeid, skatteunndragelser og Panama Papers-avsløringene har bidratt til økt bevissthet – og dermed ført til bedre holdninger rundt skattepraksis hos norske ledere.

– Det handler om pliktetikk og konsekvensetikk. De fleste ønsker ikke å unndra skatt. Og flere og flere oppdager at det faktisk kan være direkte lønnsomt å opptre etisk. Kundene får tillit – og kommer igjen – den mest effektive markedsføringen..Likevel er det lett å la seg friste når dommeren ikke ser oss. Da filmer vi oss gjerne til et straffespark, sier han og bruker fotballterminologien.

Han er klar på at norske ledere er et hakk bedre enn sine europeiske kollegaer, og det har med bevissthet å gjøre.

– Ja, jeg mener at jeg tør påstå at vi generelt er et hakk bedre enn ledere i mange land. Men også norske ledere kan være av de mest kyniske og bruke alle midler, presierer han. 

– Gråsoneaktivitet kan være nødvendig

Forretningsverdenen er ikke alltid så svart / hvit som den fremstilles. Ifølge Bue Olsen kan aktivitet i gråsonen også være nødvendig, for å tilfredsstille alle kravene som lederne har på seg. Vi leter med lys og lykte etter mulige innsparinger.

– Noen gråsonebeslutninger kan være nødvendige, men de må ikke misbrukes. Det er når man tøyer slike beslutninger at man får problemer. Inkludert etiske dilemma. Å benytte seg av et tredje land for bedriftskonstruksjoner og samarbeid om prosjekter i for eksempel den tredje verden, kan i enkelte tilfeller være funksjonelt. Samtidig er ikke utnytting greit, så man må ha en balanse i det man holder på med, presiserer han.

Bransjeproblem

Undersøkelsen til Skatteetaten viser at de mest utsatte bransjene – der man risikerer å konkurrere med skattesnytere – er maling- og beleggsbransjen, Taxi- og turbil, snekkervirksomheter og rengjøringsbedrifter.

Disse bransjene har et stort problem, og her må det settes inn forenklingstiltak og andre tiltak, mener Bue Olsen.

– Det er et stort problem med de bransjene som ikke har ryddet opp. Kulturen er slik at det er ok å snyte på skatten og drive svart. De useriøse må tas, og det må gjøres enklere å drive lovlig, sier han.

Foto

Førsteamanuensis Jørn Bue Olsen ved Hauge School of Management.

– Bedre skattemoral

Skattedirektør Hans Christian Holte sier til Dagens Næringsliv at holdningsendringene i undersøkelsen er et tegn på bedre skattemoral.

– Samlet sett tror jeg skattemoralen er blitt bedre. Det er ikke bare redselen for å bli oppdaget som ligger bak, men en mer gjennomtenkt holdning til konsekvensene av svart økonomi, sier han til avisen.

Tre tiltak

Skattesjefen har nå definert tre tiltak som skal stoppe skatteunndragelser:

1. Bevisste forbrukere: Forbrukere skal styre unna selskaper som de vet ikke driver rent
2. Åpne data: Skatteetaten jobber for en regelendring som gjør det mulig å åpne næringslivsdata for å gi forbrukere mer informasjon om næringsdrivendes skatteforhold
3. Informasjonsutveksling: Skattedirektøren vil at offentlige etater som Nav og  Skatteetaten i større grad skal utveksle opplysninger. Det eksisterer allerede et samarbeid i fem nyåpnede sentre som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet