Balansekunst: UDI må levere både for bosetting og uttransportering

– 3277 asylsøkere har fått positivt vedtak og bør være klare til bosetting, sier direktør for asylavdelingen i UDI, Hanne Jendal.

Hun mener det ikke er riktig at UDI ikke prioriterer å behandle asylsøknader til flyktninger som har rett til opphold i Norge. I en uttalelse har Nasjonalt råd for bosetting av flyktninger oppfordret regjeringen og UDI om å prioritere de flyktningene som har høy sannsynlighet for å få opphold i Norge:

«Når kommunene på oppfordring fra staten har økt kapasiteten for å dekke behovet, er det viktig at kapasiteten brukes gjennom en rask utnyttelse av disponible plasser. Regjeringen bør opprioritere raskere saksbehandling av asylsaker med sannsynlighet for innvilgelse de nærmeste månedene, for å sikre at kommunene får tilstrekkelig tilgang på bosettingsklare flyktninger, slik at den økte kapasiteten i kommunene kan benyttes fullt ut», skriver utvalget i uttalelsen. Nasjonalt utvalg for bosetting består av representanter fra IMDI, KS, en del kommuner og UDI, og jobber med å koordinere bosettingsarbeidet. 

Doblet antall saksbehandlere siden nyttår

Avdelingsdirektør Jendal i UDI forteller at hun og hennes folk i løpet av året har lagt opp til å klare å behandle alle asylsakene som skal til for at norske kommuner skal kunne bosette de drøyt 16.000 de har sagt seg villige til å bosette.

– Så må jeg få si at det er veldig bra at norske kommuner har klart å skaffe så mange plasser, sier Jendal.

Men hun erkjenner at mange av flyktningene ikke vil bli klare for bosetting før mot slutten av året.

– Vi fikk 31.000 ankomster i fjor. Så mange var vi ikke forberedt på. Vår prognose var 11.000. Og dermed har det tatt tid å øke saksbehandlingskapasiteten, sier avdelingsdirektøren.

Fra januar til mars har asylavdelingen til Hanne Jendal ansatt 250 nye saksbehandlere. Det er en dobling av kapasiteten fra året før.

250 nye medarbeidere på tre måneder, krever sitt.

– Det har vært en formidabel opplæringsjobb, konstaterer Jendal.

– Men nå er vi i ferd med å komme i rute. Nå begynner de nye å fatte vedtak. Men det er klart at vi ikke klarer å levere så jevnt over året som kommunene hadde ønsket seg.  

FÅ KVINNER: Av de 31.145 asylsøkerne som kom til Norge i 2015 var langt de fleste menn. 

Enslige mindreårige vanskeligst å bosette

En utfordring som kan bli mer aktuell utover året når stadig flere blir bosettingsklare, dreier seg om hvem som skal bosettes hvor. Mange kommuner ønsker seg familier. Men mange av de som kom i fjor er enslige menn eller mindreårige og det kan muligens ta noe mer tid å bosette disse.

Assisterende direktør i IMDI, Bjørn Holden, har full forståelse for UDIs kapasitetsutfordring. Men han påpeker at det kan bli en utfordring  for kommunene som venter på å bosette flyktninger, dersom flesteparten kommer mot slutten av året.

– Hvis kommunene skal gå på halv maskin den første halvdelen av året og på mer enn full maskin mot slutten, risikerer vi å få en ketsjupeffekt som gjør det vanskelig for kommunene. Da kan det hende at vi ikke greier å få alle på plass i sine nye boliger innen utgangen av året, slik målet er, sier Holden.

– Det er derfor kommunene ønsker seg en jevnere tilgang, sier han.

IMDI-direktøren understreker at norske kommuner har gjort en kjempejobb med å finne plass for å bosette over  16.000 flyktninger i år.

– Det er  4000 mer enn i fjor, som da var rekord. Husk at fr 2005 til 2011 så bosatte kommunene mellom 4000 og 6000 hvert år. Det nivået er økt til 16.000 på bare fire år, fremhever Holden.

Ifølge Holden ber IMDI i utgangspunktet om at kommunene ikke tar noen forbehold om nasjonalitet eller «type flyktning» når de skal bosette. Men han erkjenner at det for enkelte grupper kan medføre praktiske utfordringer med boliger dersom det blir for mange enslige i enkelte kommuner.

– For eksempel passer ofte boligene som kommunene gjerne best for familier. Det er vanskeligere å skaffe mange boliger til enslige, forklarer Holden.

Det er som kjent en overvekt av enslig på mottakene.

– Men kommunene tar i mot enslige også. Utfordringene kan komme dersom det blir for mange av den i en kommune.

Bjørn Holden i IMDI mener hovedutfordringen med bosetting er løst. Alle de drøyt 16.000 som UDI har behov for å bosette i år, er det skaffet en bolig til.

Det ligger en liten risiko med å få «alle i hus» i løpet av året dersom en stor del av disse ikke blir bosettingsklare fra UDI før på slutten av året. I tillegg er man ikke helt i mål når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, forteller Holden.

– Det er behov for å bosette 2400 enslige mindreårige. Kommunene har hittil sagt «ja» til 2600. Men vi har likevel en liten manko for de under 15 år, sier Holden.

Det er de under 15 år som utgjør den største utfordringen. Det er behov for bolig til 600 av disse, mens IMDI foreløpig har skaffet 400. Årsaken til at dette tar mer tid, er at det er større kostnader for kommune å ta i mot denne gruppen. 

MANNFOLK: Kjønns- og aldersfordeling på asylsøkerene som kom til Norge i fjor. (Kilde: UDI) 

Returer

UDI er blitt like vel anklaget for å prioritere avslagssaker høyere enn saker der asylsøkere kan regne med å få opphold. Hanne Jendal mener de prioriterer begge deler. Men UDI må også jobbe med saker der det blir avslag. Saker som er «åpenbare grunnløse», skal prioriteres. 

Det er et krav fra departementet, og forståelig ut i fra at søkere som ikke har krav på beskyttelse skal raskt ut av landet, forteller Jendal.

– Departementet forventer at vi skal fatte nok avslag til at Politiets utlendingsenhet kan klare sine mål for uttransportering.

– Men det er bred politisk enighet om at vi skal prioritere å raskt få uttransportert asylsøkere som åpenbart ikke har noen grunn til å få beskyttelse i Norge.

Jendal forteller at mange av disse kom over Storskog i høst.

– Det er ingen grunn til at for eksempel indiere, pakistanere og andre som helt sikkert ikke vil få opphold, skal oppta plass på mottakene lenger enn nødvendig. Det er viktig at det raskt sendes ut signaler om at de som ikke har rett til beskyttelse ikke kan bli her i årevis fordi saken eventuelt er nedprioritert, sier hun.

– Vi prøver så godt vi kan å balansere behovene for nok personer til bosetting og nok personer for uttransportering, så godt vi kan, sier Hanne Jendal.

UDIs statistikk viser at 1170 asylsøkere har fått avslag på søknaden sin hittil i år. Det er langt færre enn de drøyt 3000 som foreløpig har fått opphold.

Men andelen som har fått avslag er sannsynligvis mye høyere enn de som har fått opphold. Av de som kom i fjor, vil et stort flertall høyst sannsynlig beskyyelse i Norge. Blant annet får syrere nesten uten unntak opphold. Også eritreere og mange afghanere og irakere har vanligvis krav på beskyttelse i Norge. 

KOM OG BLI: Av 31.145 asyyksøkere som kom til Norge i fjor, var kom nesten 26.000 fra disse seks landene. Et flertall av disse vil høyst sannsynlig ha krav på opphold i Norge. (Kilde: UDI).