Asylrett på papiret

Samfunnsutviklingen i etterkrigstiden har vært preget av at mennesker har fått tildelt stadig flere rettigheter. De fleste rettighetene har en prislapp knyttet til seg. Det har gått greit å gi mennesker stadig flere rettigheter og forplikte det offentlige til å ta regningen i en tid hvor vi har opplevd vekst og fremgang. Det som skjer i Europa nå for tiden, er at det ikke er ressurser til å gi mennesker det de har rett til. Det svikter over hele linjen i land eller land der arbeidsledigheten setter seg fast.

Den store strømmen av flyktninger øker problemene. Bydeler i flere land i Europa likner ghettoer der uroen og kriminaliteten truer flere av menneskers rettigheter. Myndighetene er i ferd med å miste kontrollen over det omfattende innvandring fører til i praksis.

Genèvekonvensjonen gir mennesker rett til å søke beskyttelse når livet er i fare på grunn av krig eller forfølgelse. Millioner av mennesker har altså en individuell rett til å kunne reise til et land og søke om asyl. Det skal innvilges dersom de tilfredsstiller kravene. Samfunnet er da forpliktet til å sørge for dem, gi dem bolig, utdannelse, jobb og den støtte som andre borgere får. En flyktning som kommer til Norge og ikke får seg jobb, kan koste samfunnet flere milliarder gjennom et livsløp.

Sverige brøt sammen

Sverige er det landet som til fulle i lang tid har levd opp til Genèvekonvensjonen. Å ta imot flyktninger er blitt sett på som en plikt. De har knapt villet diskutere noe annet. Det har kommet 165 000 flyktninger til Sverige det siste året. I høst brøt systemet sammen. De makter ikke mer, og politikerne vil ikke mer. Sverige har innført grensekontroll. Denne uken svarte Danmark med å innføre grensekontroll mot Tyskland. De vil ikke ta sjansen på at flyktninger som blir avvist i Sverige, ender opp i Danmark. Fra jernbanestasjonen i Hamburg meldes det at tiltakene alt virker. Det er praktisk talt ikke lenger flyktninger som reiser nordover. Norge trenger ikke innføre kontroller mot grensene til Sverige og Danmark. Nå er det Tyskland som har problemet. I dag er Tyskland, Sverige og Danmark innkalt til møte i EU. EU er dypt bekymret for at de tiltakene Sverige og Danmark har innført betyr kroken på døra for Schengen-samarbeidet. Grensekontrollene er riktignok bare midlertidige og ikke fullstendige. Likevel rammer det EU midt i hjertet. Fri bevegelse av mennesker mellom landene, er en av bærebjelkene i EU-samarbeidet.

Det er prisverdig og modig at Forfang peker på det det systemet han er satt til å arbeide innenfor, ikke fungerer som forutsatt

Alternativet til at Schengen bryter totalt sammen i løpet av noen måneder, er at EU makter å håndheve sine yttergrenser. Lite tyder på at de er i stand til det. Ingen politikere står fram og sier at Schengen like godt kan avvikles. Det som skjer er at land som opplever en større strøm av flyktninger enn de ønsker, innfører grensekontroller. Myndighetene i flere land er skremt over flyktningestrømmen. De vil ikke akseptere at menneskers rett til beskyttelse skal styre hvem og hvor mange som skal få komme inn i landet. De vil sikre seg at de ikke tar imot flyktninger som belaster allerede hardt belastede velferdsbudsjetter.

Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, beklager utviklingen.

– Flyktningkonvensjonen var ikke skapt for en solskinnsdag, den var skapt akkurat for den situasjonen vi har i dag, sier han til Dagsavisen. Jagland mener det kan være grunn til å se nærmere på Dublinavtalen, som innebærer at søknaden om asyl skal behandles i det første landet en kommer til, ellers ser han ikke noen grunn til endringer.

Det gjør derimot direktør i UDI, Frode Forfang. Han vil fjerne retten til å søke asyl. Han sier rett ut at dagens system ikke fungerer. Han hevder Norge og andre land i praksis gjør sitt ytterste for å hindre at flyktninger får søke asyl, blant annet gjennom grensekontroller og et strengt visumregime.

– Det er i dag ikke mulig å ta seg til et europeisk land på lovlig vis og søke asyl der, skriver han i et blogginnlegg på UDIs nettside. Flyktningene blir i praksis henvist til menneskesmuglere for å komme seg dit de håper å kunne få slå seg ned. Forfang vil heller ha et system der de enkelte landene tar imot kvoteflyktninger.

Oppsamlingsleirer

Hvis et slikt system skal fungere, må det etableres oppsamlingsleirer for de som vil søke om asyl. Det er enklere sagt enn gjort. Hvis EU viser vilje til å finansiere flyktningeleirer og ta imot stort antall kvoteflyktninger, vil det være lettere for EU å forsvare en temmelig omfattende, for ikke å si hardhendt kontroll av sine yttergrenser.

Det er prisverdig og modig at Forfang peker på det det systemet han er satt til å arbeide innenfor, ikke fungerer som forutsatt. Per Sandberg (Frp) er godt fornøyd med Forfangs utspill. Sandberg har tidligere tatt til orde for vi Flyktningkonvensjonen bør endres. Det kan være det er veien å gå for å få kart og terreng til å stemme bedre. Dagens asylsystem i regi av EU fungerer i alle fall ikke.