Asyl uten integrering

«Regjeringen taler med to tunger: Solbergs og Listhaugs», uttaler lederen i Noas, Ann-Magrit Austenå, til Ukeavisen Ledelse. Det er en treffende beskrivelse. Ikke slik å forstå at Erna Solberg ikke står bak forslaget til innstramninger i asylpolitikken som regjeringen har lagt fram. Det mest påfallende er at Erna Solberg hevder at det regjeringen foreslår er forenlig med en integreringsstrategi.

Å kjøre to spor i vanskelige saker, kan være en god strategi, så lenge det varer. Det kan ikke vare særlig lenger for Erna Solberg, for nå begynner andre aktører å si ifra om at integreringsretorikken ikke henger sammen.

Lavere lønn til flyktninger

Trine Skei Grande sa tydelig fra på landsmøtet. De nekter å være med på den innstramningen regjeringen foreslår. Det betyr at de er rede til å ta imot lang flere flyktninger enn regjeringen. Samtidig snakker Venstre høyt om integrering, og de peker på at det følgelig er avgjørende å skaffe flyktningene arbeid. Det ville Unge Venstre og en stort mindretall på landsmøtet gjøre noe med. De ville lage unntak på minstelønnsbestemmelsene og gjøre det lovlig å gi flyktninger lavere lønn. Det er det ikke noe å si på isolert sett. Mange av innvandrere snakker dårlig norsk og regelen, med mange untak, er at de har lavere kompetanse enn norske arbeidstakere. De vil altså bidra med mindre verdiskaping. Det taler for lavere lønn. Skal lønna være den samme, velger arbeidsgivere heller norske arbeidstakere eller arbeidstakere fra andre land de mener er bedre kvalifisert. Det er det som skjer i praksis.

Den gamle radikaleren Ottar Brox, har altså endt opp der ytterfløyen i Frp befinner seg. Han vil gi flyktningene asyl så lenge de trenger det

Norske lønninger er høye. Med tilgang på arbeidskraft til en lavere pris, kan det skapes flere arbeidsplasser, fordi det kan være tjenester en da kan levere eller produkter som kan produseres til en lavere kostnad. Men om vi åpner for lavere lønninger, øker forskjellene i Norge.

Flertallet i Venstre vil ikke eksperimentere med norske lønninger og det norske arbeidsmarkedet. Resultatet er at færre flyktninger får jobb, og det betyr igjen mindre integrering.

Sosial dumping

Det viktigste for LO er å bekjempe sosial dumping og økte forskjeller. Store deler av venstresiden er meget skeptiske til den høye innvandringen, men de snakker ikke høyt om det. De vegrer seg for å ta debatten i frykt for å komme dårlig ut. SV er omtrent på samme linje som Venstre. SV vil ha en liberal innvandringspolitikk og sterk integrering. Det er denne kombinasjonen som er blitt vanskeligere å få til enn noen sinne. Arbeidsledigheten stiger, og det vi vil komme til å trenge mindre av det er den typen ufaglært arbeidskraft som flertallet av flyktningene representerer. Flyktninger som har kompetanse som etterspørres i det norske arbeidsmarkedet bør få komme seg i jobb fortest mulig – og bli integrert.

Ytterpunktene i synet på flyktningenes plass i arbeidsmarkedet finner vi i dagens aviser. Trygve Hegnar skriver i Finansavisen at lavere lønn til flyktninger er positivt for arbeidsgivere og flyktningene. I Klassekampen skriver Ottar Brox at «arbeidskraftimport er import av større klasseforskjeller». Han argumenterer med at det får holde med å gi flyktningene asyl så lenge de trenger det og oppgi målet om å integrere dem. Så lenge de er her, må de gjerne få opplæring, men ikke i norsk, heller engelsk som de seinere vil kunne gjøre seg nytte av. Økte ferdigheter innen data, håndverk og omsorg kan de også dra nytte av. Det vi trenger minst av alt, skriver Brox, er billigere tjenesteytere. Den gamle radikaleren har altså endt opp der ytterfløyen i Frp befinner seg. Han vil gi flyktningene asyl så lenge de trenger det, men ikke la de ødelegge det norske arbeidsmarkedet som kjennetegnes av mindre forskjeller enn i de fleste andre land.