Illustrasjonsfoto.
NTB scanpix
«Ansvar og styring uten ressurser»
SYNSPUNKT: Leder av Politijuristene, Curt A. Lier går til angrep på Ola Thune og Politiets Fellesforbund i debatten om forholdet juss og politifag i ledelsen i norsk politi.
Når det gjelder Politiets Fellesforbunds forhold til privatetterforsker Ola Thune, er det sporadisk. Akkurat i denne saken er vi enig med synspunktene til Thune. Men vi har et landsmøtevedtak fra 2014 om å utrede det såkalte tosporede system. Vi har sånn sett ikke hengt oss på Thune, men stått på egne bein også i denne saken.
For øvrig ønsker vi å klargjøre følgende standpunkter i denne saken. Politiets Fellesforbund er ikke enig med Curt A. Lier i at systemet for etterforskning og påtale i norsk politi er «velfungerende». Vi mener heller ikke at systemet overhode ikke fungerer.
Politiet prioriterer ned på grunn av mangel på ressurser mens Riksadvokaten prioriterer opp i form av tekst
Men Norge har hatt den samme organiseringen av politi og påtale, som Curt A. Lier selv påpeker, siden 1870. Vi hadde et helt annet samfunn for nesten 150 år siden enn vi har nå. Vi mener derfor at det er på tide å gå gjennom systemet og se om det bør gjøres endringer for å tilpasse ordningen til dagens moderne samfunn.
Vi ser i dag utslag av organiseringen som vi ikke liker. Utgangspunktet for det tosporede system er at politiet har fullt ansvar for det totale politiproduktet, måloppnåelsen og ressursbruken. Mens Riksadvokaten gjør prioriteringer som veier tungt inn i dette.
I praksis skjer følgende: Politiet prioriterer ned på grunn av mangel på ressurser mens Riksadvokaten prioriterer opp i form av tekst. Det gir utfordringer at man har ansvar og styring uten ressurser og virkemidler.
- LES OGSÅ: – Blåser liv i gammel profesjonskamp
Politiets Fellesforbund har også stilt spørsmål ved det faktum at det er samme myndighet som har den juridiske ledelsen av etterforskningen som også skal kontrollere og vurdere den samme etterforskningen. Det er altså samme person som sitter på begge sider av bordet.
I en del sammenhenger blir dette sett på som uheldig, at bukken passer havresekken for å bruke et kjent uttrykk.
Det siste vi vil påpeke i denne diskusjonen, er at en del avgjørelser tatt i politiet har vakt oppsikt utenfor etaten de siste årene. Vi forstår at publikum kan lure på hva som egentlig foregår.
I denne sammenhengen har vi minnet om et annet av Politiets Fellesforbund sine standpunkt: ledelsen i politiet, på alle nivå og i alle distrikt, må reflektere ulikhet. Vi trenger kvinner og menn, med forskjellig utdanning og erfaring, forskjellig alder og ulike egenskaper. Uansett utdanning må man klare å rekruttere mennesker som er dyktige ledere, som klarer å motivere etatens ansatte til å utvikle et politi i verdensklasse.
For jeg og Curt A. Lier er enig i en ting: vi mener begge at både politi og jurister hører hjemme i ledelsen av norsk politi.
(Foto: NTB Scanpix)
