Ansatt mot ansatt i årets oppgjør i staten

I fravær av penger å kjempe om er det selve forhandlingssystemet som blir hovedstridstema i årets lønnsoppgjør i staten. Saken splitter arbeidstakerorganisasjonene.

De fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne troppet opp med beskjedne lønnskrav da de parallelle forhandlingene i staten og kommunene startet tirsdag.

Alt organisasjonene ber om, er at kjøpekraften for de offentlige ansatte ikke skal gå ned i løpet av neste år.

Offentlig sektor legger seg dermed på linje med frontfagene i privat sektor. Oppgjøret der endte med et nulloppgjør for en drøy uke siden med en lønnsvekst på 2,4 prosent som omtrent tilsvarer prisveksten i år.

Lokalt vs. sentralt

At kronekravene er lagt til side, betyr ikke at oppgjøret vil gå stille og pent for seg – særlig ikke i staten. Flere av aktørene mener avstanden er større enn på lenge – arbeidstakerorganisasjonene imellom.

– I hvert fall er den satt på spissen gjennom at arbeidsgiver er blitt tydeligere i sine synspunkter, sier leder i Akademikerne Stat, Anders Kvam.

Han peker på at regjeringen har sagt klart at den ønsker å endre forhandlingssystemet i Staten slik at en langt større del av forhandlingene skjer lokalt. Dette sammenfaller med Akademikernes krav gjennom en rekke år.

Både LO Stat og Akademikerne har gjort kampen om forhandlingssystemet til sine hovedsak i år – med motsatt fortegn.

LO Stat sier de vil slåss for å beholde dagens system med sentrale oppgjør, mens Akademikernes eneste krav er at lønnsforhandlingene fremover skal skje lokalt ute i etatene.

Unio og YS befinner seg i en mellomposisjon mellom de to.

Frykter større forskjeller

– Blir det lokale lønnsforhandlinger vil lønnsforskjellene i Staten blir mye større, og den gode likelønnsutviklingen vi har fått til på grunn av sentrale føringer, vil bortfalle. Sprekker denne ordningen, sprekker fordelingspolitikken, sier forhandlingsleder og leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen til NTB.

Akademikerne Stats leder, Anders Kvam, mener derimot det er helt nødvendig å flytte lønnsdannelsen i staten ut til den enkelte virksomhet hvis Staten skal være med å konkurrere om etterspurt og nødvendig arbeidskraft.

– Det har vi ikke klart med dagens sentrale lønnspolitikk, sier han til NTB.

Kvam deler ikke LOs Stats bekymringer for større lønnsforskjeller i Staten.

– Vi har alltid ment at lønnsforhandlinger ikke skal være fordelingspolitikk, men et lønns- og personalpolitisk virkemiddel, sier han til NTB.

Rønoldtangen mener på sin side det er svært uheldig med større ulikheter blant statlig ansatte.

– Vi er alle statsansatte, og vi drar lasset sammen, og da skal alle ha en lønnsutvikling, sier hun.

Høyt utdannede

Statens personaldirektør, Gisle Norheim, som forhandler på vegne av departementet, er tydelig på at han er på linje med Akademikerne.

– Vi har et ønske om en større ramme til lokale forhandlinger. Vi mener lønnsdannelsen i hovedsak skal skje der man kjenner skoen trykke mest, og det er lokalt, sier Norheim til NTB.

Unio krever i år en langt bedre uttelling for offentlig ansatte med høyere utdanning både i stat og kommune. I kommunesektoren krever organisasjonen et eget lønnskapittel for kommunalt ansatte med høyere utdanning.

Partene har tiden fram til 30. april på å komme til enighet, før eventuelt Riksmegleren må kobles på.