André Støylen: Den aller snilleste onkelen

For noen uker siden stod direktør for Sparebankestiftelsen DNB, André Støylen, og balanserte champagneglasset sitt i Dulwich Picture Gallery i London. Jølster-kunstneren Nikolai Astrup skulle gjøres kjent ute med en stor utstilling i London.

Dronningen var til stede, og alt som kunne krype og gå av britisk kunstekspertise. Anledningen var åpningen av utstillingen som forhåpentligvis vil gjøre Nikolai Astrup (1880-1928) til et kjent navn også blant britene.

Denne uken kom den neste store nyheten: At stiftelsen – er mest mest kjent for å støtte barn og unge, kunst og klassisk musikk – kjøper et av Norges største mediekonsern.

– Styret i Sparebankstiftelsen DNB tok først en beslutning om å gi et foreløpig bud på Amedia i desember, og så kom beslutningen om det endelige budet som ble levert 15. februar, forteller Støylen.

Det er en egen stiftelse, fullfinansiert av Sparebankstiftelsen DNB, som nå blir ny eier av Amedia. Den formelle overtakelsen er ventet i april.

– Hva kan Sparebankstiftelsen tilby som de tidlige eierne, LO, Telenor og Fritt Ord, ikke kunne?

– Vi hadde gjerne sett at de tidligere eierne fortsatt som eiere. Men når de bestemte seg for å selge, valgte vi å bidra til å finne en norsk langsiktig og stabil eier for over 60 lokalaviser, sier han.

– Dette er jo en ganske stor omdreining i retning av å støtte samme typer virksomheter som Fritt Ord gjør. I hvilken grad er det en bevisst policy-snuoperasjon?

– Amedia-kjøpet innebærer en løsning for eierskapet. Sparebankstiftelsen DNB skal ikke finansiere driften av lokalaviser, og gir heller ikke tilskudd til journalistikk og bokutgivelser, slik Fritt Ord gjør.

Samfunnsnytte

Kjøpet innebærer at stiftelsen nå eier 100 prosent av Ameida, mens Fritt Ord kun hadde 2,97 pst. Støylen hevder at Sparebankstiftelsen nye framstøt allikevel ikke går Fritt Ord «i næringen».

– Fritt Ords hovedvirksomhet er jo ikke å eie medier, men å støtte tiltak for ytringsfrihet. Der «konkurrerer» vi ikke, om man kan bruke et slikt uttrykk om å drive samfunnsnyttig virksomhet.

– Det er blitt hevdet at den journalistiske standarden i mediene generelt er blitt dårligere som følge av sviktende økonomi og nye medieplattformer. Hva er dine tanker om dette?

– Jeg synes vi ser mye bra journalistikk, også viktig og ressurskrevende gravende journalistikk. Men om jeg skal komme med et hjertesukk, skulle jeg ønske meg bedre språk enn det jeg ofte leser, sier Støylen.

– Hele mediebransjen er inne i en krevende omstilling, og vår oppfatning er at Amedia og lokalavisene har gjort riktige grep for å tilpasse seg et nytt mediemarked.

– Vil dere fortsette å kutte ned på antall journalister i avisene?

– Vi har ingen planer om det, men det er konsernstyret og ledelsen som skal drive selskapet. Amedia må fortsatt tilpasse seg for å levere positive resultater. Og det er viktig at disse tilpasningene gjøres slik at lokalavisene fortsatt leverer et godt produkt til abonnentene.

Udramatisk

Støylen mener ikke at Sparebankstiftelsen DNB har endret karakter etter den høyprofilerte virksomheten de siste ukene. Han ikke egentlig stiftelsens siste aktiviteter er så dramatisk annerledes enn før.

– Stiftelsens hovedsatsning er prosjekter innen kunst kulturminner, idrett og fritid, beregnet på barn og unge. Kunstinnkjøpene er en begrenset del av virksomheten.

Men kunstinvesteringene ikke ubetydelige. I fjor ga vi gaver og støttet aktiviteter for ca 350 millioner kroner, mens innkjøp av kunst og musikkinstrumenter var ca 100 millioner, opplyser Støylen. Til sammenligning har Nasjonalmuseet et totalt innkjøpsbudsjett til kunst rundt 10 millioner kroner for inneværende år, opplyser han.

– I tillegg til gavene gjør vi også samfunnsnyttige investeringer, særlig gjelder det kjøp av kunst og musikkinstrumenter. Vi kjøper vanligvis ikke hele samlinger som Astrup-samlingen, men enkeltverk i samarbeid med norske museer.

– Men det er store penger involvert? Du må jo være mer populær enn selveste Knut Olav Åmås i Fritt Ord?

– He he… Vel, vi har i alle fall større årlige utbetalinger. Men vi prioriterer altså ulike områder. – For Fritt Ord er det ytringsfrihet, for oss er det kultur og nærmiljø. Ofte er vi overlappende, og det skjer ikke sjelden at vi støtter de samme prosjektene. I denne sektoren tenker vi ikke så mye på konkurransen. Det er plass til alle som vil gjøre noe samfunnsnyttig, sier Støylen.

Bred omtale

Bildene i Astrup-samlingen ble bygget opp av den «ukjente kapitalisten» Jon Christian Brynhildsen, og ble for ti år siden solgt til Sparebankstiftelsen. Siden har den hengt i KODE i Bergen. Stiftelsen viser generelt ikke kunstsamlingen sin i egne lokaler, men deponerer den i ulike museer. I flere år har tyske ekspresjonister vært et satsningsområde, bl.a. Ernst Ludwig Kirchner, Karl Schmidt-Rottluff, Emil Nolde, og Erich Heckel. Disse langtidsdeponeres i Nasjonalmuseet i Oslo. Tilsvarende bygges det opp en samling av Kurt Schwitters på Henie Onstad Kunstsenter og en samling av Andy Warhols Munch-inspirerte bilder henger i Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Astrup-utstillingen i London kommer etter flere fremstøt for å få høyere internasjonal profil for eldre nordiske kunstnere med høy prestisje i hjemlandet. I 2011 ble Edvard Munch feiret med brask og bram i Paris, mens Nordnorsk kunstmuseum hadde London-suksess med Peder Balke (1804-1887) i fjor.

Oppkjøp: Arne Stokstad (konsernsjef Amedia), LO leder Gerd Kristiansen og André Støylen  under pressekonferansen om Sparebankstiftelsen DNBs oppkjøp av Amedia denne uken. (Foto: NTB-scanpix). 

Ikke for DNBs omdømme

– Stiller dere ut Astrup-samlingen internasjonalt for å øke samlingens markedsverdien?

– Samlingen er kjøpt som en investering, men kun i teknisk forstand. Vi vil ikke selge den. Hvis verdien øker, er det jo fint, men ikke avgjørende.

– Så er dere er primært interessert i å vise frem Astrup som et ledd i å styrke norske eksportnæringer? Eller er det en annen årsak?

– I den grad det bidrar til positiv norgesprofilering er det også fint, men det er ikke derfor vi gjør det. Vi vil løfte norske kunstnere ut til internasjonalt publikum. Når vi gjør det, tror vi også at det vil øke interessen for Astrup i Norge, sier Støylen.

Han hevder utstillingen heller ikke ble til for å styrke DNBs omdømme.

– Stiftelsen og banken er adskilte enheter, forklarer Støylen. Stiftelsen springer ut av Sparebanken NOR, som ble fusjonert med DNB i 2003. Sparebanken hadde tradisjon for å bruke en viss sum til samfunnsnyttige formål, og da banken ble omgjort til aksjeselskap ble grunnkapitalen gitt til stiftelsen.

Sparebankstiftelsen DNB har ifølge Støylen en bokført kapital på rundt 11 milliarder kroner. Til sammenligning har Fritt Ord en kapital på 3 milliarder. Avkastningen på kapitalen,  som i stor grad er utbytte fra DNB, brukes til allmennyttige formål, med barn og unge som hovedmålgruppe.

– Jeg oppfatter oss ikke som sponsorer. I mitt hode er en sponsor en som bruker penger på noe for å få noe igjen. Banken driver med sponsing, det gjør ikke vi. Vi donerer midler ut fra en helhetsvurdering, etter hvor godt hvert formål og hvert prosjekt er. Alle gaver forberedes av administrasjonen, men det er alltid styret som tar den endelige beslutningen.

Fra politikken

André Støylen vokste selv opp i Ørsta, ikke så veldig langt unna Astruptunet. Selv om han sier han er glad i maleren fra Jølster «i likhet med de fleste nordmenn», har ikke kunst vært hans hovedfokus mesteparten av karrieren. Som så mange næringslivsledere er han utdannet økonom, og som stadig flere ledere har han bakgrunn i politikken. Og som så mange eks-politikere har han dessuten vært innom konsulentbransjen – to ganger faktisk, både i McKinsey og Geelmuyden.Kiese. Ellers har frivillige organisasjoner sett ut til å appellere.

Sunnmøredialekten har han beholdt, den er kanskje litt mindre utpreget enn da han var leder i Unge Høyre, men så har han jo bodd 30 år i Oslo nå, og anser det som «hjemme».

–Det er kanskje et gammeldags spørsmål til dere eks-politikere, men er du en broiler?

– Om jeg noen gang har vært det, er jeg langt forbi det stadiet nå. Jeg hadde en lang periode i Unge Høyre, og deretter bestemte jeg meg for å gjøre andre ting. Så ble jeg hentet tilbake til politikken som statssekretær. For meg har det vært viktig å ha jobber i ulike sektorer. Jeg hadde ikke følt meg komfortabel med bare å ha en politisk karriere, sier Støylen, som like vel mener han lært mye av politikken:

– Men jeg synes det er en fordel å ha hatt en politiske karriere, og særlig å ha fått verv og ansvar som helt ung. Det får man menneskekunnskap av. Og man lærer hvordan man bygger organisasjon, delegerer ansvar. Det er få andre områder hvor så unge mennesker så raskt får prøve hvordan det er å ha faktisk ansvar i en organisasjon. For meg var det en god skole.

Meninger i livet

– Hvilken påstått lederegenskap eller -ferdighet er mest oppskrytt?

– Jeg vet ikke, det er så mange klisjeer på det området. Personlig har jeg ikke særlig sans for begrepet «coaching». Det høres ut som å ha en trener på sidelinjen som skal piske deg frem. En slik leder er ikke jeg. Å møte medarbeiderne med tillit er viktig for meg, men jeg tror ikke at det er jeg som skal inspirere dem

– Hans Geelmuyden, en av dine tidligere sjefer, har sagt at du er en mann av stål. Kommentar?

– Jeg skal ikke spekulere i hva han mente da han sa det. Kanskje at jeg isbader? Jeg oppfatter meg ikke som spesielt tøff som leder, men kan være ganske bestemt og kan ha klare oppfatninger. Men det er relativt sjelden at jeg kjører over folk, og det er ikke tilfeldig at jeg har jobbet i humanitære organisasjoner. Nå alt kommer til alt, søker jeg mer mening i jobben enn bunnlinje.

– Så hva er meningsfullt for deg, hva driver deg?

– Til tross for at jeg er sunnmøring og har vært finansbyråd (et skjevt smil her), så er jeg nesten alltid mest opptatt av noe som er utenfor pengene, utenfor det rent materielle. Penger er en forutsetning for å kunne gjøre noe. Det handler om å gjøre en forskjell for mennesker.

– Du har jo den klassiske lederutdannelsen som siviløkonom. Andre land har oftere enn oss ledere som ikke er utdannet økonomer, men f eks noe i humaniora. Hva synes du om det?

– Jeg tror det kan komme gode ledere ut av ulike utdannelser, men økonomi er en viktig verktøykasse. I alle lederjobber må man få budsjetter til å henge sammen, men at det skal være den eneste veien til godt lederskap er det ingen mening i.

Advarer mot rasisme

– Hva slags verdier og utviklingstrekk i samfunnet burde vi være mer opptatt av i dag?

– Jeg er ikke noe glad dagens innvandringsdebatt. Jeg mener den er konfliktskapende og frykter at den vil skade integreringen, sier André Støylen.

– Det betyr ikke at ikke at jeg mener det er unødvendig å gjøre med den tilstrømmingen vi så i sommer og høst. Men jeg synes debattklimaet er forstemmende. Det kan gi grobunn for holdninger som jeg sterkt misliker. Vi får ikke det etniske ensartede samfunnet tilbake, nå må vi integrere de som kommer og begrense eventuelle problemer. Nå er det nærmest legitimt å hevde at problemene ligger innebygd i islam. Vi har fått en brodd mot andre kulturer som er urimelig og som jeg frykter vil kunne slå tilbake på oss. Ting utvikler seg i religioner og kulturer. Kristendommen har heller ikke en så ærerik historie. Det er ikke alltid enkelt å leve sammen, men gitt at vi må leve sammen, må vi også være mer hensynsfulle mot hverandre, mener stiftelsesdirektøren.