Ingen var spesielt fornøyd med utfallet av sykehusstreiken. Foran: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, bak: Rune Frøyland i Akademikerne og Spekter-leder Anne-Kari Bratten.
NTB scanpix
Nederlag for legene: Arbeidsministeren avsluttet sykehusstreiken
Klokken 18.30 entret partene i sykehusstreiken, Akademikerne og Spekter, statsråd Anniken Hauglies kontor. Knappe 15 minutter senere kom de ut for å møte pressen.
Konklusjonen var som ventet: Ministeren avsluttet det som har blitt tidenes lengstvarende sykehusstreik i Norge med tvungen lønnsnemnd.
– Jeg må bruke de verktøyene jeg har tilgjengelig når en konflikt går ut over liv og helse, og det er tvungen lønnsnemnd, sa Hauglie.
Bakgrunnen for at hun nå valgte å avslutte streiken er den doble helomvendingen fra administrerende direktør ved Nordlandssykehuset, som konkluderte med at sykehuset ikke kunne sikre forsvarlig behandling, det store etterslepet av behandlinger som vil tynge norske sykehus i tiden som kommer, samt en rapport fra Helsetilsynet som konkluderte med at situasjonen nå var i ferd med å bli så alvorlig at det burde gripes inn.
Alle leger gikk umiddelbart tilbake til sine vanlige vaktlister, noe som innebar at den udekkede vakten som delvis var ansvarlig for statsrådens avgjørelse tirsdag kveld ble fylt.
– Streik er partenes ansvar. Det er ikke en ønsket situasjon at en arbeidskonflikt mellom to parter i arbeidslivet skal ende på statsrådens bord. Slik situasjonen har utviklet seg har jeg imidlertid ikke noe valg, sier statsråden.
Nederlag
Det er ikke alle enige i. Akademikernes forhandlingsleder Rune Frøyland er overrasket og misfornøyd med regjeringens avgjørelse om å stanse streiken. Det begrunner han blant annet i det moderate streikeuttaket, og at kritiske pasientgrupper som akuttbehandling, kreft, psykiatri og barn har blitt skjermet fra streiken.
Han frykter at konflikten ved norske sykehus vil vedvare i lang tid.
– Dette har vært en svært ansvarlig streik og tvungen lønnsnemnd løser ikke den reelle konflikten. Tillitskrisen og uroen i sykehus vil fortsette – bare på andre arenaer. Den blir ikke mindre av at arbeidsgiver har spekulert i nemnd og nekter å bruke innvilgede dispensasjoner, sier Rune Frøyland, leder i Akademikerne helse.
Han viser med det til tirsdagens hendelser på Nordlandssykehuset, da en ikke streikende lege ble beordret til å overta en streikende kollegas arbeid, i stedet for å søke om dispensasjon for den streikende arbeideren.
Spekter har gjennom streikens fem uker hatt som prinsipp at de ikke ville søke om dispensasjon.
Forhandlinger
Nå skal det Rikslønnsnemnda lage en avtale for partene. Nemdna består av en leder og åtte andre medlemmer, inkludert to representanter for hver av partene i den enkelte sak. Lønnsnemndas avgjørelse har samme virkninger som en tariffavtale, og tar ofte utgangspunkt i den eksisterende avtalen. Det er dårlig nytt for legene, som har kjempet for en ny avtaletekst.
– I nemndsbehandlingen vil Akademikerne kreve videreføring av dagens praksis som i mange tiår har sikret de ansatte et reelt og kollektivt vern mot uforsvarlige vaktordninger. En lønnsnemnd har dessuten ikke kompetanse til å fastsette en tariffavtale som inneholder unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven uten vårt samtykke, sier Frøyland.
Spekter-leder Anne-Kari Bratten på sin side vil argumentere for å beholde dagens avtale - uten en eneste forandring. Frøyland lover henne kamp til døra.
– Sykehusdirektørene står nå overfor en formidabel utfordring med å gjenvinne tillit. Da er ikke kravet om individuelle arbeidsplaner, og styringsrett fremfor ledelse, veien å gå. Det tror jeg direktørene skjønner. Vi kommer til å kjempe mot dette på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå helt til det kollektive vernet er tariffestet, sier Frøyland.
Da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd i dag, hadde Akademikerne 628 leger, psykologer, sivilingeniører, jurister, økonomer, tannleger og samfunnsvitere ved 15 sykehus ute i konflikt. Streiken som er historiens lengste i sykehus, startet 7. september og varte i nøyaktig fem uker.
