Abelia-direktør Håkon Haugli om OMSTILLING: – Digitalisering er ingen forbigående trendbølge

Abeila-direktør Haugli mener de grunnleggende endringene vi står overfor enkelt sagt dreier seg om smarttelefoner og sensorer som er sammenkoblet i et felles globalt nett.

– Det er dette som har påvirket vår hverdag og fritid de siste årene, og som nå også vil påvirke arbeids- og næringsliv, sier han.

Og endringene vil påvirke arbeidslivet enten vi vil eller ikke, ifølge Haugli.

Variabler som tidligere har vært viktige for produksjon, blir plutselig ikke like viktig lenger:

• Lønnskostnader: Reduseres til et minimum på grunn av digitalisering og automatisering
• Distribusjon: Skjer digitalt eller produktet lages «on demand» ett og ett og printes ut eller produseres kun enkeltvis – gjerne i nabolaget eller kanskje til og med hjemme på kjøkkenbenken
• Svinn: Lagerkostnader, logistikkutfordringer og svinn fra en lang produksjonslinje elimineres.
• Lokalisering: Hvor du etablerer deg har mindre å si. Kundene finner deg digitalt uansett.

– Utviklingen har flyttet balansepunktet mellom produsenter og konsumenter. Stadig mer produseres nær kunden. Og med utviklingen av 3D-printing vil vi se enda mer av det samme, mener Håkon Haugli.

Slutt på fabrikker i lavkostland

Nærhet til kunden er kanskje den viktigste endringen ved mobilteknologi og nettverksøkonomi, mener Abelia-sjefen.

Klesproduksjon skjer i dag i lavkostnadsland. Så fraktes store mengder klær ut til butikker i Europa, USA og resten av verden.

I fremtiden vi man velge ut sine klær på nettet. Og produsere den skjorta eller den kjolen man trenger i nærheten av der kunden bor eller jobber. Og man vil kun produsere den ene kjolen du ber om.

– Det er dette som er Industri 4.0, påpeker Haugli.

Slik vil stadig flere produkter og tjenester tilbys: Man velger hva man vil ha på nettet, det være seg via en app en hjemmeside eller via en type medlemstjeneste.

Spørsmålet er : Hvem taper og hvem vinner på denne utviklingen?

– Merkevare vil bli særdeles viktig. Her vil vi oppleve at «The winner takes it all», spår Haugli. Han tror ikke denne formen for økonomi vil føre til at vi alle får vår egen app som vi kan leve godt av.

Haugli viser til utviklingen av Google, som i dag er usannsynlig mye større enn alle andre søketjenester.

– Selskapet Google har fått sitt eget verb. Å google. Da snakker vi merkevarebygging. Google har vunnet den globale kampen om søketjenester.

Norge er godt stilt

Håkon Haugli tror Norge har svært gode forutsetninger til å hevde seg i den nye, globale økonomien.

Trygghetssøkende og oljemette nordmenn har mange fordeler, mener Abelia-sjefen.

– I Norge er det kort avstand mellom sjefen og «de på gølvet». Mye kortere enn i mange andre land. Det vil være en fordel i denne typen økonomi, der gode ideer fra involverte ansatte hele tiden driver produktene og tjenestene framover.

– Norge og norske produkter nyter også stor tillit internasjonalt. Det vil helt klart være emn fordel, mener Haugli.

Ja, han mener faktisk Norge har større muligheter for å lykkes med omstillingen til en helt ny type økonomi enn de fleste andre land.

– I tillegg til likhetstankegang og høy tillit er vi vant med å konkurrere globalt. Norge har en veldig utadvendt økonomi fra før. Vi lever av å eksportere. Det være seg olje, fisk eller metaller. Eksport og handel drukner gjerne i debatten om produktivitet og kostnader. Vi må snakke mer om eksport her i landet, mener Haugli.

– Det har jo ikke vært diskutert handelspolitikk siden Gro og Kåre-debattene på 80-tallet.

Dette er Abelia

Foto

Abelia er (også) en gruppe planter. De er busker klokkeformede blomster. Artene fra varme strøk er eviggrønne, mens arter fra kaldere strøk feller bladene. (Foto: Dreamstime). 

• Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
• Dette er virksomheter innen IKT, telekom, undervisning, forskning, konsulent/rådgivning, kreative næringer og ideelle organisasjoner.
• Abelia har drøyt 1750 medlemmer med snaut 44.000 årsverk.
• Abelia jobber næringspolitisk for gode rammevilkår for kunnskapsbedriftene.
• Organisasjonens medlemstjenester innen arbeidsrett, HR og HMS har som mål å bidra til profesjonell utøvelse av arbeidsgiverrollen og god ledelse av kunnskapsmedarbeidere.
• Administrerende direktør: Håkon Haugli.
• Styreleder: Ragnar Kårhus, CEO for Telenor Broadcast og Canal Digital.

Nye virksomheter

Men uansett fortrinn, så må Norge og norske virksomheter utvikle både selskaper og produkter som kan lykkes i et nytt, globalt marked med delings- og nettverksøkonomi.

Noen av disse selskapene kan allerede være medlemmer i Abelia. Det siste året har arbeidsgiverorganisasjonen fått flere nye medlemmer som opererer i den nye nettverksøkonomien: Taxi-tjenesten Uber,  biltjenesten Nabobil, trykkerikoordinatoren Gelatio Group og delestedet Leieting.no, er alle blitt medlemmer i Abelia. Men de opptar ikke store plassen. Alle de nye selskapene har kun en håndfull ansatte.

Uber, for eksempel, har kun rundt 200 ansatte world wide og er verdsatt til 50 milliarder dollar. Det må være et av de selskapene i verden med høyest verdi per ansatt, antar Abelia-sjefen.

Abelia fikk nylig gjennomslag for en kjepphest organisasjonen har ridd det siste året: Nemlig at regjeringen setter ned et utvalg for å utrede muligheter, utfordringer og konsekvenser av delingsøkonomien.

Abelia har selv sin egen direktør for digitalisering og fornying, Christina Korme, med i utvalget.

Produktivitet

Men så er det dette med produktivitet da. Den verdensberømte Produktivitetskommisjonen la i februar fram sin siste rapport etter flere års arbeid.  Kommisjonen understreker sterkt behovet for omstilling i Norge, men er ikke like optimistisk på nordmenns evner til å endre seg. 

– Det særnorske er at oljeindustrien ikke lenger er motor for produktivitetsvekst. Motoren hoster, har kommisjonsleder og professor Jørn Rattsø uttalt.  I tillegg til olje og gass er det offentlig utbygging som har gitt drahjelp til norsk vekst de siste 40 årene.  Men når motoren få for lite olje, må man bremse opp så ikke hele greia skjærer seg, mener Rattsø. Men vi er middelmådige både når det gjelder utdanning og innovasjon i Norge, ifølge Produktivitetskommisjonen.

– Produktivitet er viktig. Men alt handler ikke om det, sier Håkon Haugli i Abelia. Flere i jobb er et gode, men vil ikke nødvendigvis øke produktiviteten, påpeker han.

– Dersom vi får flere som i dag sliter ut i arbeidslivet, så vil verdiskapningen øke, men produktiviteten som sådan vil svekkes fordi mange av de som sliter ikke er like produktive og kjappe som andre.

– Diskusjonen går gjerne på hvem som støtes ut av arbeidsmarkedet, ikke så mye på hvem som kan komme inn, framhever Haugli.

Mange i Norge står utenfor arbeidslivet. Her kan delingsøkonomien gi mulighet for mange flere, mener Haugli.

Plikter og rettigheter

Et tilbakevendende tema når delingsøkonomi står på agendaen dreier seg om beskatning og trygdeytelser – om plikter og rettigheter.

Hvordan skal en ubersjåfør eller en hytteutleier beskattes? Og dersom man lever av slike tjenester – hva skjer med pensjonspoeng, sykepenger og andre rettigheter?

Håkon Haugli understreker nok en gang at vi har de beste forutsetninger til å klare omstillingen i Norge. Vi har høyt utdannet arbeidsstokk, vi har en digitalt orientert befolkning og vi har spisskompetanse og kunnskap i verdensklasse innen flere områder.

– Men det er klart overgangen vil bli smertefull for enkelte sektorer som i dag utfordres av digitalisering og sensorteknologi. Bankene er for eksempel veldig utsatt. Det ser vi når DNB legger ned 600 bankfilialer selv om selskapet som sådan går med solid overskudd, sier Haugli.   

– En god del yrkesgrupper er også utsatt. Særlig yrker som har et sterkt rutinepreg. Maskiner er jo gode til å kopiere.

Borgerlønn?

På den annen side frigjør teknologien kapasitet. Men dette vil igjen skape utfordringer med hensyn til fordeling, erkjenner Haugli.

– Hvordan unngår vi en to-deling av arbeidslivet? Det er den største utfordringen, mener han.

– Jeg liker det egentlig ikke, men stiller like vel spørsmål om ikke borgerlønn til alle etter hvert vil tvinge seg fram som en løsning, sier han. Dette snakker de ifølge Haugli allerede om i både Finland og Nederland.

Den nye økonomien utfordrer de store og etablerte miljøene. Og den utfordrer makta. Men for Håkon Hauglie er ikke det ikke en god nok grunn til å trykke på av-knapen.

– Jeg skjønner frykten for endring. Og selvsagt må disse nye tjenestene reguleres på skikkelig måte. Men, det virker som om mange bare leter etter av-knappen. Man vil ikke finne løsninger, men leter kun etter problemer, sier Abelia-sjefen.

– Den nye økonomien gir også økt forbrukermakt, påpeker han.  

Hvem vinner?

Vi går mot et samfunn med spesialisering. Og når mulighetene er store for at «The winner takes it all», kan konkurransen på veien bli blodig. Ifølge Håkon Haugli er utviklingen fortsatt usikker på mange områder: 

Hvem vil tjene penger i de nye økonomien? Hvem blir de nye næringsdrivende? Og ikke minst: Hva slags samfunn ønsker vi å ha?

– Politiske valg kan bidra til å bestemme hvordan vi skal håndtere utviklingen. Men politikk kan ikke stoppe utviklingen, sier Haugli, som ikke tror vi vil få et samfunn der nesten ingen har fast jobb:

– Fast ansettelse vil være hovedregelen i uoverskuelig framtid. Det beriker bedriftskulturen, skaper økt lojalitet og er mest lønnsomt. Jeg tror ikke vi kommer til å gå mot et utpreget frilanssamfunn. Gode lønns- og arbeidsvilkår er en forutsetning for å lykkes som samfunn.

– Men for en del av befolkningen vil det nok ikke være noe valg, påpeker han.

I årene som kommer vil flere vil ha løsere tilknytning til arbeidslivet enn vi er vant med, spår Håkon Haugli. Han viser til Storbritannia der de nå har definert en type mellomkategori i arbeidslivet – mellom fast ansatt og frilanser. Dette utløser en del rettigheter som vanlige frilansere ikke har.

– Dette gjør britene for å ta opp i seg noe av den nye samarbeidsøkonomien.  Og vi snakker jo ikke om selvstendig næringsdrivende heller. Vi snakker om en type arbeidstaker som har et kontraktsforhold med hovedsakelig en arbeidsgiver eller kunde, forklarer Haugli.

Sirkulærøkonomi.

En egen retning i den nye økonomiakse utviklingen er det som gjerne omtales som sirkulærøkonomi. Da kommer ressursdimensjonen inn i tillegg til det rent økonomiske.  

– Det dreier seg om å utnytt uutnyttede ressurser bedre, sier Haugli, og kommer med eksempel:  – Hvis du har sju betongelementer til overs etter å bygget et hus, så kan du nå selge dem nokså enkelt. Det var vanskeligere å få til før.

I en sirkulær økonomi bruker flere de samme ressursene, og hele livsløpet til de ulike ressursene blir bedre utnyttet.

Kroneksempelet som gjerne trekkes fram handler om drillen.  Det hevdes at en drill i gjennomsnitt brukes i 12 minutter gjennom hele sin «levetid». Likevel finnes det en drill i de fleste husstander.

– Det meste kan brukes en gang til. Vi har bare sett begynnelsen på denne utviklingen. Og bedre ressursutnyttelse er også bedre for klimaet, sier Abelia-sjefen.

De generelle og kortsiktige utfordringene omkring denne omstillingen handler om reguleringer, skatt og annen type regelverk, mener Haugli.  På lengre sikt handler det om å utvikle tjenester og produkter som vi kan leve av og eksportere.

Sensorteknologi, mobile  nett og ikke minst Big Data. Teknologien er brekkpunktet i utviklingen av den nye økonomien. Og det startet med forbruk og underholdning.

Nå ser vi det kommer også til produksjon og næringslivet forøvrig.

– Delingsøkonomi og sirkulærøkonomi er ikke noe nytt. Det nye er at teknologien hjelper deg til å finne et marked.

– Vi må adressere noen av konsekvensene av den nye økonomien, men vi kan ikke gå rundt å være redde for framtida, sier Håkon Haugli.