Vurderer felles ordning mot "nomadeleger"

For selv om sentrale registre har kommet på plass og Norge har Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som utsteder autorisasjons og lisens til alt helsepersonell – inklusive leger – som skal arbeide i Norge, er det fortsatt hull i systemet.

En reportasjeserie i Danmarks Radio har den siste tiden sette nærmere på problemet med feilbehandlende leger som beveger seg mellom de nordiske landene. Landene har ikke vært gode nok til å utveksle informasjon om leger eller annet helsepersonell som har fått advarsel eller mistet sin autorisasjon i et land.

Også i Norge har det opp gjennom årene være en rekke avsløringer av leger som har fått ansettelse uten autorisasjon. Så sent som i 2014 kunne Dagbladet avsløre at en nordisk lege fikk jobb som fastlege i Sauda kommune. Under ansettelsesprosessen ble det klart at mannen ikke hadde en godkjent norsk legeautorisasjon. Sauda kommune ansatte mannen likevel.

Leger som skal arbeide i Norge må enten ha autorisasjon eller lisens. Autorisasjon gis til søkere som har oppnådd cand. med.-grad fra norsk universitet, etter fullført og godkjent turnustjeneste i Norge. En lisens kan utstedes dersom søker ikke oppfyller kravene til autorisasjon. Lisensen gir en tillatelse til legevirksomhet, men setter konkrete begrensninger til yrkesutøvelsen. Dette kan for eksempel være i forhold til arbeidsoppgaver, ansvarsforhold, tid, sted, fagområde, eller at arbeidet skal være underlagt veiledning. Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som utsteder begge deler.

Som autorisert helsepersonell er tittelen som lege beskyttet. Personer uten autorisasjon har ikke adgang til å bruke samme tittel eller tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon.

Politikere vil ha register, statsråder sier nei

I følge en pressemelding fra Nordisk råd har de lenge hatt oppmerksomheten rettet mot nomadelegene og trusselen de utgjør mot pasientsikkerheten. Siden 2010 har parlamentarikerne i rådet oppfordret Nordisk ministerråd til å opprette et nordisk elektronisk register over helsepersonell som har feilbehandlet pasienter. Men Ministerrådet har sagt nei til et nordisk register og i stedet arbeidet for å få i stand en tettere nordisk informasjonsutveksling innenfor rammen av EUs alarmsystem IMI, International Market Information System. EU- og EØS-landene bruker systemet for å kontrollere at helsepersonell har riktige kvalifikasjoner for å utøve sin virksomhet i EU-landene.

Samtidig har ministerrådet arbeidet med å endre Arjeplog-avtalen, en drøyt tjue år gammel overenskomst mellom de nordiske landene som gir helsepersonell mulighet til å arbeide på tvers av landegrensene.

Forandringene innebærer at reglene i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv nå blir gjeldende i hele Norden. Det innebærer også at alle nordiske land får muligheten til å bruke alarmsystemet IMI.

Ministerrådet har ønsket bred parlamentarisk støtte for den endrede Arjeplog-avtalen, og la derfor fram forslaget for Nordisk råds sesjon. Viser det seg at systemet ikke gir nok beskyttelse, bør de nordiske landene overveie å innføre et nordisk elektronisk register, lyder utvalgets vedtak.