Vil ha radikal omlegging av filmstøtte

I 2014 ble det distribuert i 1.500 filmer i Europa, det dobbelte av antall amerikansk film. I EU representerer europeisk film i gjennomsnitt 62,52 % av premierene, men bare 32,9 % av det totale billettsalget. I 2012 stod amerikanske filmer for 19,84 % av premierene, men hele 65,11 % av billettsalget. Følgelig er inntektene fra billettsalget til europeisk film langt lavere enn til de amerikanske. Og kun en liten del av europeisk film blir eksportert ut av Europa. I 2010 var tallet 8 %.

Det er EU-Parlamentets komite for kultur og utdanning (CULT) som nå diskuterer hvordan europeisk filmproduksjon kan bli mer konkurransedyktig i en digital tidsalder. I følge tall fra 2009 går 70 prosent av EUs samlede filmstøtte til selve produksjonen, noe som etterlater lite midler til markedsføring og distribusjon, henholdsvis 8,4 % til distribusjon og 3,6 % til markedsføring. I noen tilfeller går kun 1 % av de samlede inntektene til markedsføring.

Dette bildet gjentar seg på andre plattformer, hvor TV fortsatt er den desidert viktigste visnings-kanalen for film. I 2011 var 41 % av de nesten 122 000 spillefilmene som ble vist på europeiske TV-kanaler produsert i Europa.

Ut til flere

I sum mener EU at de får for lite igjen av den betydelige filmstøtten de gir hvert år. I perioden 2014-2020 vil støtten til audiovisuelle produksjoner i Europa være på rundt 1. milliard kroner i året gjneom programmet Et Kreativt Europa. Konkret innebærer dette et EU vil støtte omkring 800 europeiske  filmer. Fondets støtte også 80 europeiske filmfestivaler, som fremmer regional film. EU mener at denne type finansiering bringer et nytt publikum og støtter opp om et kulturelt og språklig mangfold.

-Synlighet og markedsføring av europeisk film i den digitale verden er en vital komponent for at nå et større publikum. Vi har bruk for at oppnå en mere balansert finansiering mellom produksjon,  markedsføring og distribusjon, uttalte polske Bogdan Brunon Wenta, leder av EUs kulturkomite i forbindelse med fremleggelsen.

EU mener derfor eksempelvis at offentlig finansierte prosjekter ledsages av en gjennomtenkt  distribusjons - og markedsføringsstrategi. De foreslår også å øke gjennomsiktigheten ved at man oppgir seertall for tvers av distribusjonsplattformer. Andre tiltak er å gjøre filmer lettere tilgjengelig over grensene, blant annet ved å etablere en online-plattform for teksting basert på såkalt «crowdsourcing», mer støtte av europeiske samproduksjoner som fører til bredere distribusjon av filmene, og å utstyre alle visningssteder med digital teknologi. Ved utgangen av 2013 var omkring 87 % av EUs 30.000 kinoer digitalisert.

I følge EU/EØS nytt frykter bransjen at et bortfall av distribusjonsrettigheter vil gi svekkede finansieringsmuligheter, men det foreligger ikke planer om å endre det nåværende utgivelsessystemet for film, hvor en film først vises på kino, før den kommer på DVD og deretter tilbys i en video-on-demand-løsning.