Vil ha mer privat kapital til forskning og utdanning

I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen komme tilbake til finansiering av forskning og høyere utdanning. I formiddag la kunnskapsministeren fram en tilstandsrapport og et forskningsbarometer for forskning og høyere utdanning i Norge.

I forskningsbarometeret går det fram at norsk næringsliv fortsatt bruker for lite ressurser til forskning og utvikling (se figur).

– Dersom vi skal kunne opprettholde vår høye levestandard over tid, må vi i stadig større grad konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Derfor er vi avhengig av at forskning og innovasjon ved universiteter og høyskoler i større grad kommer samfunnet for øvrig til gode, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Regjeringen vurderer insentiver for å øke samarbeidet med samfunns- og næringsliv i det pågående arbeidet med å gjennomgå finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

– Vi må sikre at vi har et system som sikrer at hele verdikjeden henger sammen – fra ideer, via forskning til kommersialisering, sier Røe Isaksen.

– Særlig dårlig er næringslivets investeringer i FoU. Vi har en lang vei og gå for å øke dette nivået, sier Isaksen.

Regjeringens mål er at forskning og utvikling skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030.

– Men innovasjonsaktiviteten har gått ned de siste årene. Dette må vi snu, om vi skal nå dette målet, sier kunnskapsministeren

Figuren viser FoU-utgifter i 2013 eller siste tilgjengelige år som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) fordelt på finansieringskilder, og FoU-utgifter i alt i 2003. (Kilde: Kunnskapsdepartementet).

Offentlige penger

Norge har en høy andel finansiering av forskning og utdanning fra offentlige kilder, og de offentlige FoU-utgiftene var 0,75 prosent av BNP i 2013. Det er høyere enn gjennomsnittet i OECD og EU og i Nederland, men lavere enn i de andre nordiske landene. I utvalget har Østerrike de høyeste offentlige FoU-utgiftene i forhold til BNP, med litt over 1 prosent, og Østerrike har også den relativt sett største finansieringen fra utlandet.

Næringslivet står for en mindre andel av FoU-utgiftene i Norge og Østerrike (rundt 45 prosent) sammenlignet med de nordiske landene, hvor næringslivet finansierer over eller rundt 60 prosent av de totale FoU-utgiftene. Næringslivsfinansierte FoU-utgifter tilsvarte 0,71 prosent av BNP i Norge, som er halvparten av gjennomsnittet i OECD, heter det i regjeringens nye forskningsbarometer.  De totale FoU-utgiftene i Norge var på 1,66 prosent av BNP i 2013.

Flest kvinner tar doktorgrad

Kvinneandelen blant dem som disputerte passerte for første gang 50 prosent i 2014. Menn er nå i mindretall blant studentene på alle nivåer, og også blant stipendiatene, viser tilstandsrapporten for høyere utdanning og forskningsbarometeret.

Det er fortsatt et klart flertall av menn blant professorene. Andelen kvinner har i gjennomsnitt økt med ett prosentpoeng per år de siste ti årene, til 26 prosent i 2014.

– Det er nå mange kvinner på nivået under professor, så rekrutteringsmulighetene fremover er gode. I de kommende årene vil vi også kunne få en utfordring fordi andelen menn i høyere utdanning synker. Vi trenger jevn rekruttering fra både kvinner og menn, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Omfanget av doktorgrads­utdanningen er doblet siden tidlig på 2000-tallet. Norge er nå på linje med øvrige nordiske land.

Av kandidater tatt opp på doktorgradsprogram i 2008, hadde 65 prosent disputert innen seks år. Tallet har variert mellom 63 prosent og 66 prosent de siste fire årene. Dette er lavere enn nasjonale mål for andel fullførte etter seks år i doktorgradsutdanningen, som varierer fra 75 til 85 prosent avhengig av fagområde.

Rekordmange studenter – men mange bruker for lang tid

Tilstandsrapporten viser at aldri før har flere tatt høyere utdanning. I 2014 var det ca. 237 000 studenter ved norske universiteter og høyskoler. Det er en økning på 21 prosent siden 2005. Det er flest studenter på universitetene, men det er betydelig studentvekst på enkelte statlige høyskoler.

Den største utfordringen er at for mange bruker for lang tid. Her kommer Norge dårlig ut internasjonalt. Bare om lag 40 prosent av studentene gjennomfører bachelorutdanningen på normert tid. For mastergradsutdanningene er andelen mellom 36 og 38 prosent.

Teknologifag er spesielt viktig for å etablere og utvikle nytt kunnskapsintensivt næringsliv, mener regjeringen. Interessen for å studere teknologiske fag er større enn på lenge, og teknologi- og ingeniørutdanning er blant studiene som har vokst mest siden 2008, viser tilstandsrapporten.

– Det bør bli flere teknologer i Norge med utdanning også på doktorgradsnivå. Antallet doktorgrader i teknologifag har vokst, men det har vokst mindre enn gjennomsnittet de siste ti årene. Her skiller vi oss ut fra de andre nordiske landene, sier Røe Isaksen. I Norge utgjorde teknologidoktorgradene 13 prosent av alle doktorgrader i 2013, mens resten av Norden ligger mellom 20 og 24 prosent.

Forsker mer

Antallet publiseringspoeng i universitets- og høyskolesektoren økte med 2,2 prosent i 2014, etter en svak nedgang året før. Det tyder på at universitetene og høyskolene forsker mer. Veksten har primært kommet ved statlige høyskoler, private vitenskapelige høyskoler, samt UiT – Norges arktiske universitet og Universitetet i Nordland. Sett i et tiårsperspektiv har publiseringen økt kraftig i sektoren. Veksten er på 72 prosent siden 2005.

– Neste skritt må være å øke kvaliteten på det som publiseres. For det er fremdeles slik at forskningen fra norske universiteter siteres i gjennomsnitt mindre enn forskningen fra de beste svenske og danske universitetene, sier Røe Isaksen.